Fra havnivået og opp til toppen av Dovrefjell er det over tusen meter høydeforskjell. Toget tøffer seg oppover Gudbrandsdalen og krabber opp på fjellet, men det er bare så vidt det går: Bakker er det verste togene vet!
Strør på sporet
Jernbaneskinnene er laget av stål og det samme er hjulene på toget. Til sammen blir det en dårlig kombinasjon. Oppover bakkene har toget samme problem som du har når du går i finsko på en skøytebane: Null feste! Hvis oppoverbakken er for bratt, begynner toget å skli bakover. Stål mot stål er nemlig superglatt og hjulene får nesten ikke feste.
Brattest i Norge
Flåmsbanen i Sogn og Fjordane er den bratteste togstrekningen i Norge. Der er stigningen 55 promille, det vil si at banen stiger med 55 meter per kilomter. Det er jo ikke så imponerende. Men for å få det til i et bratt landskap, er banen lagt i svinger og gjennom tunneler. Når stigningen er stor, må jo linja gjøres lenger for å få det riktige forholdet mellom høyde og lengde.
Når veiene er isete om vinteren, strør vi gjerne med sand for å øke motstanden. Det samme gjør faktisk jernbaneverket på jernbaneskinnene!
Strøm i skinnene
Det er altså strøm i togskinnene! (Foto: NRK)
Før i tida gikk togene på damp. Inne i toget var det et eget fyrrom, der de fyrte opp med kull for å få damp til å drive motorene. I dag er det strøm og diesel som er drivstoffet til togene. Toget som går på elektrisitet, er faktisk som en diger strømkrets. Oppe på taket henter toget strøm fra ledningsnettet som ligger over jernbanen. Strømmen går inn til motorene og driver hjulene. Så går strømmen ned i jernbanesporet og ledes tilbake derfra. Det er altså strøm i togskinnene! Men heldigvis er det ingen fare for å få støt. Skinnene ligger på bakken og du er på bakken, og da er det ingen fare for at elektrisitet skal ledes gjennom deg og gi deg støt. Likevel: Ingen bør gå på togskinner hvis de ikke må - det kan jo komme et tog!
Spioner i skinnene
Konduktøren (som Unni har kledd seg ut som her) har en viktig jobb. (Foto: NRK)
Foran i toget sitter det en person. Togføreren er alene om å styre toget og han eller hun må huske å stoppe og starte toget på riktig tidspunkt. Hvis togføreren ikke følger med, kan det gå riktig ille. Hvis signalsystemet ikke virker, kan det også skje ulykker. Flere steder i landet sitter det derfor folk og følger med på togtrafikken. De har et digert datasystem og kan gripe inn hvis de ser at noe ikke skjer på riktig måte. Men - hvis togføreren har sovna, er det jo vanskelig å få gitt beskjed. Derfor får nå stadig flere jernbanestrekninger et nytt spionsystem som skal hjelpe togførerne. Nede i skinnegangen ligger det små elektroniske spioner som er programmert til å overvåke om toget stopper på rødt signal. Hvis toget ikke stopper, setter det automatiske togstopp-systemet i gang med sin jobb: Å bremse toget helt automatisk. I Norge skjer det svært sjelden ulykker med tog. Etter at det automatiske togstoppsystemet har kommet, håper Jernbaneverket at det aldri mer skal skje togulykker.
Sendt på Newton 16. mai 2004.