NRK Meny
Normal

Turn on, tune in, drop out!

«Engleaktige hipstere som brant av lengsel etter den urgamle himmelske kontakten med den stjerneglitrende dynamoen i nattas maskineri,
som huløyde og høge satt og røyka i det overnaturlige mørket i kaldtvannskåker som svever over høydedraga i byen i jazzmeditasjoner…»
Ungdommen nå for tida!

Cannabisplante
Foto: /colourbox.com / /colourbox.com

Hør: Studio Sokrates: Beat og jazz, del 2. 12.03.2011

Turn on:
«Turn on» er klassisk «beat-speak». Og skremmende for the Establishment: Hvorfor vil noen turn on og drop out når det som gjelder er å tilpasse seg samfunnet en lever i? Skaffe jobb, stifte familie, kjøpe villa, bil, garasje, gressklipper, hund, tvillinger, svigermor, landsted og sikre en stabil tilførsel av gin og tørr Martini.

Psykologen, skribenten og psykedelia-aktivisten Timothy Leary fant på slagordet som er overskrifta vår i dag: « Turn on, tune in, drop out ». Idéen var naturligvis å gå innover i seg selv – framfor å gå utover, etter de materielle tingene. (Bilen, kjerringa, villaen og alt det der). Å lete etter meningen med det hele i sitt indre.

Tune in:
For det etablerte Amerika var dette en trussel. Og for senator Joseph McCarthy og FBIsjefen J. Edgar Hoover var det ikke bare en trussel, det var et tegn på at Amerika var hjemsøkt av femtekolonnister, landsforrædere, agenter for kommunistene i Sovjetsamveldet. Sabotører. Beatpoeten Allen Ginsberg ble stilt for retten etter utgivelsen av Hyl ( Howl , 1955). (Ingressen er sitat fra diktsamlinga Hyl, Ginsberg 1955)

«Amerika det er dem slemme russera.
Dem russera, dem russera og dem kinesera. Og dem russera.
Russland vil ete oss levende. Russland er maktsyk. Hun vil ta fra oss alle bila i garasjene våre. Hun forlanger de iranske oljefelta. Hun vil overta de mellom-amerikanske bananrepublikkene våre.» (Ginsberg, 1955, oversatt av Olav Angell)

Drop out:
Men hvordan bekjemper man tidsånden? Med overvåkning og skjulte mikrofoner? Yrkesforbud? Kriminalisering? Det er lett å bli vemodig og sorgmunter når man ofrer litt av oppmerksomheten sin på amerikansk førti og femtitall. Rebellene var egentlig uskyldige, blåøyde samfunnskritikere som nektet å innordne seg.

Jeg kommer i tanker om en replikkveksling fra filmen « The Big Chill » der en av hovedpersonene ligger på sofaen og ser i taket:
«Skulle ikke du fullføre eksamen på universitetet?»
«Nei.»
«Hvorfor ikke?»
« Jeg digger ikke den derre fullføre-greia di…»

Musikken:
To «lydspor» til førti og femtitallsungdommen i denne ukens Studio Sokrates i dag: De av dere som bruker Spotify finner begge sangene i Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: Route 66 , Nat King Cole (194..)
2: Kerouac (Gillespie & Charlie Christian, 1941)

Her er Nat King Cole med følge - i en av mange utgaver av Kerouacs favoritt: Get your kicks on Route 66