Hopp til innhold

Turn on, tune in, drop out!

«Engleaktige hipstere som brant av lengsel etter den urgamle himmelske kontakten med den stjerneglitrende dynamoen i nattas maskineri,
som huløyde og høge satt og røyka i det overnaturlige mørket i kaldtvannskåker som svever over høydedraga i byen i jazzmeditasjoner…»
Ungdommen nå for tida!

Cannabisplante
Foto: /colourbox.com / /colourbox.com

Hør: Studio Sokrates: Beat og jazz, del 2. 12.03.2011

Turn on:
«Turn on» er klassisk «beat-speak». Og skremmende for the Establishment: Hvorfor vil noen turn on og drop out når det som gjelder er å tilpasse seg samfunnet en lever i? Skaffe jobb, stifte familie, kjøpe villa, bil, garasje, gressklipper, hund, tvillinger, svigermor, landsted og sikre en stabil tilførsel av gin og tørr Martini.

Psykologen, skribenten og psykedelia-aktivisten Timothy Leary fant på slagordet som er overskrifta vår i dag: « Turn on, tune in, drop out ». Idéen var naturligvis å gå innover i seg selv – framfor å gå utover, etter de materielle tingene. (Bilen, kjerringa, villaen og alt det der). Å lete etter meningen med det hele i sitt indre.

Tune in:
For det etablerte Amerika var dette en trussel. Og for senator Joseph McCarthy og FBIsjefen J. Edgar Hoover var det ikke bare en trussel, det var et tegn på at Amerika var hjemsøkt av femtekolonnister, landsforrædere, agenter for kommunistene i Sovjetsamveldet. Sabotører. Beatpoeten Allen Ginsberg ble stilt for retten etter utgivelsen av Hyl ( Howl , 1955). (Ingressen er sitat fra diktsamlinga Hyl, Ginsberg 1955)

«Amerika det er dem slemme russera.
Dem russera, dem russera og dem kinesera. Og dem russera.
Russland vil ete oss levende. Russland er maktsyk. Hun vil ta fra oss alle bila i garasjene våre. Hun forlanger de iranske oljefelta. Hun vil overta de mellom-amerikanske bananrepublikkene våre.» (Ginsberg, 1955, oversatt av Olav Angell)

Drop out:
Men hvordan bekjemper man tidsånden? Med overvåkning og skjulte mikrofoner? Yrkesforbud? Kriminalisering? Det er lett å bli vemodig og sorgmunter når man ofrer litt av oppmerksomheten sin på amerikansk førti og femtitall. Rebellene var egentlig uskyldige, blåøyde samfunnskritikere som nektet å innordne seg.

Jeg kommer i tanker om en replikkveksling fra filmen « The Big Chill » der en av hovedpersonene ligger på sofaen og ser i taket:
«Skulle ikke du fullføre eksamen på universitetet?»
«Nei.»
«Hvorfor ikke?»
« Jeg digger ikke den derre fullføre-greia di…»

Musikken:
To «lydspor» til førti og femtitallsungdommen i denne ukens Studio Sokrates i dag: De av dere som bruker Spotify finner begge sangene i Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: Route 66 , Nat King Cole (194..)
2: Kerouac (Gillespie & Charlie Christian, 1941)

Her er Nat King Cole med følge - i en av mange utgaver av Kerouacs favoritt: Get your kicks on Route 66

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad