Truet av klimaendringer – kan bli færre brennmaneter i sør

– Det er mer maneter enn manns minne, sier folk, men manns minne er ikke så godt.

Det sier forsker hos havforskningsinstituttet, Tone Falkenhaug.

For det er nemlig ikke flere maneter enn tidligere år. Antallet maneter varierer fra år til år. Dette fører til at vi noen år får «invasjoner» av maneter, og overskrifter med at i år blir det «manet-sommer».

Det er uvisst hva som er grunnen til at det er så store forskjeller fra år til år. Ifølge Falkenhaug er det mest sannsynlig flere faktorer.

– Matforhold og temperatur har nok en stor påvirkning på hvor mange maneter det blir.

Også havstrømmene kan skape store mengder maneter på et lite område, sier hun, og sikter til oppslagene om maneter i Oslofjorden tidligere i sommer.

Kan bli færre i sør

Ifølge Falkenhaug har mengden brennmaneter holdt seg ganske så stabilt, men endringer i klimaet kan føre til en mindre bestand av den røde brennmaneten.

– Den røde brennmaneten liker seg best i det kalde vannet rundt norskekysten, men ettersom temperaturen går opp kan den trekke seg lenger nord, og vi kan se mindre av den lenger sør.

Den røde brennmaneten, eller Cyanea capillata, som den heter på latin, har en livssyklus på et år. Det er derfor ikke bare temperaturen om sommermåneden som betyr noe for bestanden. Om vinteren dør nemlig brennmaneten, men polyppene, som manetene kommer fra, består på havbunnen.

Ingen god nyhet

Selv om den røde brennmaneten har skapt mange tårer og ødelagte badeturer er det ingen grunn til å feire en potensiell nedgang i bestanden.

– Den røde brennmaneten har vært en naturlig del av økosystemet i Norge i millioner av år, sier Falkenhaug.

Maneten har flere funksjoner for økosystemet. Den spiser plankton, frakter karbon ned til havbunnen, og er mat for mange ulike arter.

Betyr ikke nødvendigvis mindre maneter

Det er også ingen garanti for at mindre røde brennmanet i sør betyr mindre maneter.

– Ved varmere vann kan nye arter som ikke hører hjemme her forplante seg, sier Falkenhaug.

Et eksempel på dette er den amerikanske lobemaneten, som har kommet til norske farvann med ballastvann fra kysten utenfor USA og Canada. Andre arter som Klamremaneten (Gonionemus vertens) og Lysmanet (Pelagia noctiluca) har også blitt observert i Norge. Ingen av disse artene er spesielt farlige, spesielt sammenlignet med artene vi finner lenger sør i Europa, som for eksempel den fryktete Portugisisk Krigsskip (Physalia Physalis).

Den blå brennmaneten liker seg også i varmere vann, og det kan også derfor bli flere av denne.

Falkenhaug sier at de ikke kan være sikre på bestanden av maneter, siden de ikke har nok data. Hun ber folk melde inn til Havforskingsinstituttet hvis de ser en ukjent manet.

Skyll med saltvann

Skulle du være så uheldig å bli brent, er rådet å skylle med saltvann. Det anbefales ikke å skylle med ferskvann, ettersom dette kan gjøre svien være. Kjerringråd som å skylle med eddik, eller urin, anbefales ikke. Får man problemer med pust burde man oppsøke lege.

Frykter du brennmaneten? Pia Ve Dalen er marinbiolog og livredd brennmaneter. Hør henne dele frykten for trådene og kjærligheten for havet sammen med Line Elvsåshagen her.

Feriestemning

Line Elvsåshagen og Pia Ve Dahlen