Hopp til innhold

Truet av klimaendringer – kan bli færre brennmaneter i sør

Synes du det blir flere brennmaneter de siste årene? Sannheten er at klimaforandringer kan føre til at det blir mindre av den røde brennmaneten i sør.

Brennmanets lange tråder kan ødelegge badeturen for mange

Brennmanets lange tråder kan ødelegge badeturen for mange.

Foto: Tor Andre Johannessen / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
417.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

– Det er mer maneter enn manns minne, sier folk, men manns minne er ikke så godt.

Det sier forsker hos havforskningsinstituttet, Tone Falkenhaug.

Tone Falkenhaug, Forsker hos havforskningsinstituttet.

Tone Falkenhaug, forsker hos havforskningsinstituttet.

Foto: Erlend Astad Lorentzen

For det er nemlig ikke flere maneter enn tidligere år. Antallet maneter varierer fra år til år. Dette fører til at vi noen år får «invasjoner» av maneter, og overskrifter med at i år blir det «manet-sommer».

Det er uvisst hva som er grunnen til at det er så store forskjeller fra år til år. Ifølge Falkenhaug er det mest sannsynlig flere faktorer.

– Matforhold og temperatur har nok en stor påvirkning på hvor mange maneter det blir.

Også havstrømmene kan skape store mengder maneter på et lite område, sier hun, og sikter til oppslagene om maneter i Oslofjorden tidligere i sommer.

Kan bli færre i sør

Ifølge Falkenhaug har mengden brennmaneter holdt seg ganske så stabilt, men endringer i klimaet kan føre til en mindre bestand av den røde brennmaneten.

– Den røde brennmaneten liker seg best i det kalde vannet rundt norskekysten, men ettersom temperaturen går opp kan den trekke seg lenger nord, og vi kan se mindre av den lenger sør.

Den røde brennmaneten, eller Cyanea capillata, som den heter på latin, har en livssyklus på et år. Det er derfor ikke bare temperaturen om sommermåneden som betyr noe for bestanden. Om vinteren dør nemlig brennmaneten, men polyppene, som manetene kommer fra, består på havbunnen.

Brennmanet

Brennmaneten kan bli opptil to meter lange, med tråder opptil 30 meter.

Foto: Tony Holm / NRK

Ingen god nyhet

Selv om den røde brennmaneten har skapt mange tårer og ødelagte badeturer er det ingen grunn til å feire en potensiell nedgang i bestanden.

– Den røde brennmaneten har vært en naturlig del av økosystemet i Norge i millioner av år, sier Falkenhaug.

Maneten har flere funksjoner for økosystemet. Den spiser plankton, frakter karbon ned til havbunnen, og er mat for mange ulike arter.

Betyr ikke nødvendigvis mindre maneter

Det er også ingen garanti for at mindre røde brennmanet i sør betyr mindre maneter.

– Ved varmere vann kan nye arter som ikke hører hjemme her forplante seg, sier Falkenhaug.

Et eksempel på dette er den amerikanske lobemaneten, som har kommet til norske farvann med ballastvann fra kysten utenfor USA og Canada. Andre arter som Klamremaneten (Gonionemus vertens) og Lysmanet (Pelagia noctiluca) har også blitt observert i Norge. Ingen av disse artene er spesielt farlige, spesielt sammenlignet med artene vi finner lenger sør i Europa, som for eksempel den fryktete Portugisisk Krigsskip (Physalia Physalis).

Den blå brennmaneten liker seg også i varmere vann, og det kan også derfor bli flere av denne.

Falkenhaug sier at de ikke kan være sikre på bestanden av maneter, siden de ikke har nok data. Hun ber folk melde inn til Havforskingsinstituttet hvis de ser en ukjent manet.

Pelagia noctiluca skapte i 2013 stor frykt, da store forekomster ble observert.

Pelagia noctiluca skapte i 2013 stor frykt, da store forekomster ble observert.

Foto: Arne Thorsen / Havforskningsinstituttet

Skyll med saltvann

Skulle du være så uheldig å bli brent, er rådet å skylle med saltvann. Det anbefales ikke å skylle med ferskvann, ettersom dette kan gjøre svien være. Kjerringråd som å skylle med eddik, eller urin, anbefales ikke. Får man problemer med pust burde man oppsøke lege.

Frykter du brennmaneten? Pia Ve Dalen er marinbiolog og livredd brennmaneter. Hør henne dele frykten for trådene og kjærligheten for havet sammen med Line Elvsåshagen her.

Kulturstrøm

  • Sacheen Littlefeather er død

    Skodespelar og aktivist Sacheen Littlefeather, som i 1973 avslo Oscar-prisen til Marlon Brando for beste skodespelar i «The Godfather», er død, skriv The Washington Post.

    Littlefeather blei 75 år. Familien sa at ho døyde i fred med sine næraste rundt seg, men nemnte ikkje dødsårsaka. Ho fekk diagnosen brystkreft i 2018, skriv avisa.

    I august fekk Sacheen Littlefeather ein offisiell årsaking frå Oscarakademiet etter at ho blei bua av scenen då ho avslo Brando sin pris. Sacheen Littlefeather gjekk opp på scenen med Apache-drakt, og fortalte at Brando ikkje ville ta imot prisen på grunn av undertrykkinga av urbefolkinga i USA. Etter det blei ho boikotta frå filmindustrien.

    Sacheen Littlefeather i 1973.
    Foto: Arkivfoto / AP
  • Bruce Willis nekter for å ha solgt ansiktet

    Den amerikanske filmstjernen og actionhelten Bruce Willis nekter for at han har solgt rettighetene til ansiktet sitt til et selskap som lager deepfakes, skriver BBC.

    Deepfake betyr at et bilde eller video forfalskes ved at en persons ansikt plasseres på en annens kropp. Metoden blir brukt ved produksjon av blant annet falske nyheter og i pornobransjen.

    Agenten til Bruce Wiilis avviser at noen slik avtale er inngått.

  • Justisministaren bruker Tiktok uten å spørre om råd

    Justisminister Emilie Enger Mehl har ikkje spurt norske tryggingsstyresmakter om råd før ho tok i bruk den kinesiske appen TikTok i september. Fleire ekspertar advarer om at appen er eit datainnsamlingsverktøy som vidaresender informasjon til Kina.

    Førsteamanuensis i informasjonssikkerheit ved NTNU, Gaute Bjørklund Wangen ved NTNU meiner mehls bruker problematisk.

    – Det er veldig uheldig at ho ikkje tar eit meir aktivt grep og spør om råd. Det er snakk om justisministeren vår, som har ei sentral rolle i den digitale tryggleiken vår, seier Wangen til NRK.