Hopp til innhold

Truede norske harehundraser

Harehundrasene har liten appell hos hundeeiere. I løpet av de siste femten årene er våre nasjonale harehundraser Dunker, Haldenstøver og Hygenhund mer enn halvert.

Dunkertispe
Foto: Steinar Moen

I 2008 ble det født 185 Dunkere, og kun 15 Haldenstøvere og 17 Hygenhunder.
Dunkeren klarer seg altså fortsatt svært godt i konkurranse med våre utenlandske harehundraser, mens Haldenstøveren og Hygenhunden nå er svært truet – hvorfor?

Mindre jakt

Det er færre som jakter hare i dag enn tidligere. Rypejakt og storviltjakt er mer populært. Tidligere jaktet en også mer rev med harehund, men det er nesten ingen som jakter rev mer heller.

Stor konkurranse

De norske harehundrasene har siden midt på 1970- tallet møtt stor konkurranse fra utenlandske støvere, spesielt Finsk støver. Disse rasene ’’skårer’’ ofte bedre på jaktprøver enn hva de norske gjør.
De utenlandske støverne har nok en noe annen måte å jage på - noe både dommere og jegere har premiert høyt.
Dunker, Haldenstøver og Hygen jager fortsatt på en måte i tråd med gammel norsk jaktkultur, der noe mindre målbruk og ærlighet fortsatt har hovedfokus.

Haldenstøver
Foto: Haldenstøverklubben

Familiehund

Mange har vondt for å tenke seg en harehund som en god familiehund, men det er ikke riktig. De norske rasene er kjent for å være stødige hunder med godt gemytt og gode nerver.
Egenskaper som er viktig for en familiehund. Jaktinstinktet ligger latent hos disse som hos alle andre raser. I følge adferdsterapeut på hund Geir Marring, så er det ikke vanskeligere å ha en harehund i familien enn det er å ha en hvilken som helst annen hund.
Det er trist om de norske harehundrasene skulle bli borte.
Hør mer om harehunder her:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober