– Filmen skulle være en annerledes kjærlighetserklæring til Norge som så mange som mulig av landets innbyggere skulle kunne identifisere seg med. Derfor ville vi at det skulle være helt alminnelige mennesker av alle slags typer fra Lindesnes til Nordkapp som så oss inn i øynene og fortalte om sin kjærlighet til landet sitt. Ingen kjendiser, ingen politikere. Bare mennesker som kunne vært deg, sier Ole Hamre.
- Se også:
- Se også:
Det er mange forskjelllige mennesker, både gamle, unge, svarte og hvite, mektige og avmektige. Målet for Hamre har vært å vise et tverrsnitt av hele Norge som synger om kjærligheten til landet sitt.
Opptatt av å vise følelser
Hundrevis av mennesker fra hele landet, og kor rundt omkring har sunget inn hver sine bidrag, og så har alt blitt klippet sammen som en musikkvideo, slik at det forteller en historie. Samtidig vises det prosesser og virksomheter som vi har holdt på med, og som fortsatt foregår for å bygge landet.
– Dette er ikke overfladisk kjærlighet, men dyp og uforbeholden kjærlighet overfor landet vårt. Etter alt det som har skjedd i Norge, er det en tid for å si at vi elsker alt. Selv om det kan være vanskelig, er det en tid for uforbeholden kjærlighet.
– Og når man elsker så trenger man ikke si mer enn det; Ja vi elsker, om igjen og om igjen, sammen med bilder som stiger frem – av oss og av det vi elsker, i tillegg til påstanden om at en av de viktigste bærebjelkene i kulturen vår er at vi elsker det å tenke. Og at vi elsker det å tenke JA! Disse tre setningene blir et kjærlighetsmantra som ruller og går fra begynnelse til slutt, tilføyer Hamre.
Menneskeorgel
Utgangspunktet for hele kunstprosjektet er et instrument som kunstneren selv har laget – folkofonen.
Det går ut på at kunstneren går rundt forskjellige steder og spør forskjellige folk om å se inn i kamera og synge en lang tone. Så legger han alle disse tonene og ansiktene inn i et dataprogram, og slik kan han spille på dem, rett og slett som et musikkinstrument.
Det skal snakke mer til følelsene enn til intellektet, ifølge kunstneren.
- Se også:
– Det gjelder om å gi et bredt og emosjonelt bilde av Norge. Vi elsker Norge på godt og ondt, for Norge har også skyggesider, sier Hamre.
– Det er rett og slett blitt et menneskeorgel. Det som er spesielt med det er at det er personlig. Det er ingenting som er mer personlig enn et menneske som ser deg inn i øynene og synger en lang tone. Hvis et menneske skal fortelle historien om seg selv på ti sekunder, så er det den mest effektive måten å gjøre det på. Det er fordi blikket henger fast i sjelen og sangstemmen henger også fast i sjelen. Det er en veldig nerve i utgangspunktet, i alle disse menneskene, sier Ole Hamre.
- Se også:
– Tror du noen kan bli opprørt over dette?
– Ja, det tror jeg. Men det er jo ikke enten eller. Den tradisjonelle måten har vi jo fortsatt, men det kan jo være fint å ha en ny måte i tillegg. Både og, er jo dobbelt så gøy, spør du meg.
– Folkofon-ideen er et resultat at jeg har lett etter hva som får musikk til å virke. Hva er det som får kunst til å virke? Det er alltid et element av noe dypt personlig i en kunstopplevelse. Det er mennesket som forteller historien om seg selv på en så usminket måte, at historien om deg blir til historien om meg. Dette er en fin vei inn til denne nerven, og har resultert i folkofonen.
– Vi må tåle en diskusjon
Professor og musikk-psykolog Even Ruud blir selv følelsesmessig revet med av videoen.
– Følelsesmessig blir det ganske sterkt. Jeg får tårer i øynene av det, av denne miksen av ansikter og stemmer. De setter sammen hele landet, alle yrker og etniske grupper. Jeg tror mange blir rørt av det. Det kan virke litt nasjonalistisk innimellom, men så kommer det fram at ikke alle har det så bra, så det balanserer fint, sier Even Ruud.
Ruud tror likevel det sikkert er noen som synes at man ikke skal gjøre slikt.
– Det skaper en identitet om hvem vi er, så jeg tror vi må tåle å ta en diskusjon rundt dette.
– Det sier noe om at vi har lov til å stille vår nasjonale identitet opp igjen, og spørre oss om hva den er sammensatt av. Men det er jo andre krefter i landet enn oljen, påpeker han. Det skaper ekstra følelsesmessig inntrykk, det blir veldig sterkt.
Kunstneren Ole Hamre har tidligere laget flere folkofon-prosjekter, og har portrettert flere byer, blant annet Berlin og Cape Town. Neste prosjekt for Hamre er å lage folkofon om Nairobi.
Den spesielle versjonen av «Ja vi elsker» blir vist på NRK1 på nyttårsaften kl. 21.25, mellom Nyttårskavalkaden og Skavlan.