I forslaget til statsbudsjett vil kulturminister Thorhild Widvey ha en slutt på at elektroniske nyhets- og aktualitetstjenester skal betale en moms på 25 prosent til staten. Dette gjelder både nettaviser og nyhetsbaserte tv-kanaler.
Denne fjernes nå helt, og Widvey vil dermed fjerne det avgiftsmessige skillet mellom nett- og papirmedier. Papirmedier har lenge hatt null i moms. Skillet har vært et betydelig hinder for innovasjon i mediebransjen, mener departementet.
Provenyen, det vil si statens ventede inntektstap, er 350 millioner kroner.
Les flere budsjettnyheter fra kultursektoren her:
Tror ikke på rabatt
Jens Barland, som er førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik, forventer ikke at mediehusene setter ned prisen for å abonnere på nettsteder som ligger bak en betalingsmur.
– Jeg tror ikke på noen stor rabatt. Mediehusene har nesten måttet bruke snorkel for å puste, så jeg tror pengene heller blir brukt som grunnlag til å lage bedre innhold, sier Barland.
Han sier at mediehusene på den ene side burde sette ned prisen fordi de nå slipper å betale moms, og fordi det er sunt for demokratiet at innholdet når ut til flest mulig.
– Samtidig er det grunn til å tro at mediehusene i sine budsjetter har kalkulert inn nullmoms. De er også ekstremt hardt presset på inntekter, i og med at opplagene går stadig nedover for papir, mens inntektene på nettnyheter er bare småpenger i forhold. I tillegg trenger de altså penger til mer produktutvikling.
– Er det ikke en sjanse for at nullmoms bare kommer aksjonærene til gode?
– Både mediehus og aksjonærer blir nok tilgodesett her. Overskuddskravene blir lettere å innfri, men samtidig kan disse mediehusene bare leve når de gjør en god jobb for å beholde brukerne, sier Barland.
Blir ikke billigere
Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG sier at det ikke ligger an til at et abonnement på VG+ blir billigere. I dag koster et årsabonnement 595 kroner.
– Brukerne vil nok ikke merke lavere moms. Men brukerne vil forhåpentligvis merke at det blir mer penger igjen i bedriften til å finansiere god journalistikk, sier Pedersen, som mener at prisen på deres digitale betaltjenester er i den lavere enden av skalaen.
Raskere overgang til betaling
Erik Wilberg, som er førsteamanuensis ved Institutt for strategi ved Handelshøyskolen BI, tror at dette kan framskynde at mediehusene i større grad tar betalt for innholdet sitt.
– Nå er rammene lagt, og det er ingen grunn for mediehusene til å sitte og vente på hva myndighetene vil legge til rette for, sier han.
Finansdepartementet slår fast at medier som skal kunne fritas, må dekke et bredt spekter av samfunnsområder, og nyhetstjenester som i hovedsak dekker én sektor eller ett saksfelt, vil ikke være fritatt for moms, skriver Kampanje.