Hopp til innhold

Trodde de var enige – så kom den offentlige Amandapris-exiten

Skal Netflix-suksesser som Troll holdes utenfor Norges gjeveste filmpris? Slik var spillet i kulissene før den dramatiske Amandapris-protesten.

En diger skapning skaper kaos nedover Gudbrandsdalen i Roar Uthaugs «Troll».

Filmen Troll fikk ingen Amandanominasjon fordi den ikke gikk på kino.

Torsdag morgen ble det klart at Norsk filminstitutt trekker seg fra Amandakomiteen.

Amanda-exiten var en «protest» mot regelverket. Prisen kan nemlig kun deles ut til filmer som har gått på ti av de største kinoene i minst to av de største norske byene.

Det var Netflix-suksessen Troll som startet debatten om strømmefilmer bør kunne bli nominert til den gjeve prisen.

Troll

Dette er filmen som har skapt debatt i norsk filmbransje.

Foto: Netflix

Bransjerådet for film er kritiske til filminstituttet sin Amanda-exit.

Flertallet av forbundene i Bransjerådet er med i Amandakomiteen.

De mener at de hadde planlagt å ta opp diskusjonen etter årets utdeling.

Dette er en beslutning alle har visst om, sier Elisabeth Sjaastad, som er leder av Norsk filmforbund og som også sitter i bransjerådet.

Elisabeth Sjaastad

Elisabeth Sjaastad er med i bransjerådet for film.

Foto: Gisle Bjørneby / Gisle Bjørneby

Filmer kan tas opp til vurdering av Amandakomiteen helt ut juni.

Alle var enige om at vi ikke kan endre reglene midt i løpet mot årets prisutdeling, sier Sjaastad.

– NFI har forhåndskonkludert

Men én uttalelse fra Amandakomiteens leder til NRK forrige uke, fikk Norsk filminstitutt til å snu:

Der sa de at prisens kriterier ikke var for strenge, og at Amandaprisen skal «løfte frem filmkunsten som er laget for kinoene».

Da oppfatter vi det som at debatten allerede var konkludert fra komitéleders side, sier Kjersti Mo, leder av Norsk filminstitutt.

IKKE ANNENRANGS: Sjef for Norsk filminstitutt, Kjersti Mo, er nok opptatt av at filmer som går rett til strømming ikke skal behandles dårligere enn andre.

NFI-leder Kjersti Mo oppfattet debatten som konkludert.

Foto: NFI

Temaet har vært oppe i komiteen flere ganger uten at det har skapt noen bevegelse til nå, mener hun.

Sjaastad fra Bransjerådet medgir at strømmefilmer har vært et tema, men at alle parter ble enige om at diskusjonen skulle tas i høst.

Det er NFI som har forhåndskonkludert, sier hun.

Sjaastad mener likevel det er riktig at NFI trekker seg:

Fordi de som offentlig tilskuddsgiver ikke bør være en aktør i utformingen av kriteriene for prisen.

Brakdebatt

Kjersti Mo gir derimot en helt annen grunn til hvorfor NFI har trukket seg:

Vi ønsker at diskusjonen om en nasjonal filmpris skal være mer åpen enn kun innad i Amandakomiteen. Vi ønsker en bredere debatt enn det som foregår innenfor rammene av en kinopris, sier hun.

Sjaastad sier at Amandakomiteen selvfølgelig lytter til de ulike aktørene i bransjen.

Den debatten er allerede bred i bransjen fra før. Den er åpen allerede, sier hun.

Og dét «med et brak».

Det sier NRKs kulturkommentator Inger Merete Hobbelstad.

Alle som deler ut store filmpriser er litt i villrede om hva man skal gjøre med strømmefilmene, forklarer hun.

Inger Merete Hobbelstad

NRKs kulturkommentator Hobbelstad mener at filmtilbudet i sofaen regnes som en trussel mot kinofilmen.

Foto: Carina Johansen / NTB

Samme dag som Amanda-exiten til NFI går fire norske produsenter ut i magasinet Rushprint og kaller det for «et knefall».

I innlegget skriver de at «strategien om plattformnøytralitet er feilslått».

Det vanligste er nemlig at kun kinofilmer får filmpriser.

Det gjelder både norske priser, og store internasjonale priser som Oscar-utdelingen.

Det norske filminstituttet ønsker altså at Amanda-prisen skal gå motsatt vei, sier kulturkommentator Hobbelstad.

Hun tror likevel ikke filmen Troll hadde blitt nominert, selv hvis den hadde vært kvalifisert til det.

95th Academy Awards - Press Room

Også for å vinne en Oscar, må filmene ha gått på kino.

Foto: Jordan Strauss / AP

Kulturstrøm

  • Nye retningslinjer frå Riksantikvaren

    Riksantikvaren har gitt ut nye retningslinjer for installasjon av solceller på verneverdige bygningar. Det gir håp for dei som ønskjer å kombinere solenergi og kulturarv. – Detter ikkje motstridande konsept, seier sjefen i Solcellespesialisten til Fremtidens Byggenæring.