Departement ber om tysk hjelp

Under 2.verdenskrig døde over 13 000 sovjetiske krigsfanger i Norge. Svært få av disse er identifisert med navn.

I september fortalte P2-programmet Detektor at norske myndigheter har avvist å samarbeide med tyske forskere om identifisering. Men nå søker altså departementet likevel tysk hjelp.

Identifisering gir verdighet

Direktør Odd-Bjørn Fure ved Holocaust-senteret i Oslo mener det er viktig at man nå tar tak i denne historien.

- Jeg ser svært positivt på dette, for det dreier seg om å gi verdighet til døde personer som ble brakt til Norge som slavearbeidere og som en del av et større utryddelsesprosjekt.

Fure understreker viktigheten av å identifisere fangene.

- Det er først når de får navnene og identitetene tilbake at vi kan oppfatte dem som mennesker, ellers så forblir de anonyme størrelser vi som en kollektiv masse forholder oss til.

Nøye arkivert

Nazistenes fangebyråkrati under 2.verdenskrig var rigid og nøyaktig. Fangene ble utstyrt med et nummer og et personkort som fulgte den enkelte krigsfange fra slaveleir til slaveleir. Om fangene døde, ble kortene sendt til et sentralt fangeregister i Berlin.

Etter krigen ble samtlige fangearkiv utlevert til fangenes respektive hjemland. Slik havnet de sovjetiske krigsfangenes personkort i et sovjetisk militærarkiv.

Tysk forskningsprosjekt

I 1997 fikk den tyske forskeren Reinhard Otto tilgang til sentralarkivet i det russiske forsvarsdepartement i Podolsk der han gjenfant store deler av kartoteket over sovjetiske krigsfanger. I 2000 fikk Otto og hans kollega Rolf Keller i oppdrag å lede det vitenskaplige arbeidet med å skanne inn disse personkortene og systematisere opplysningene i søkbare databaser.

Forsknings- og dokumentasjonsprosjektet ”Sowjetische Kriegsgefangene in deutscher Hand” er blitt finansiert av det tyske kultur- og mediedepartementet og innenriksdepartementet. I dag består databasen av 330 000 navn.

Identifiserte fangenumre

I 2004 besøkte de to tyske forskerne Norge med ønske om å etablere et samarbeid som kunne føre til at flere krigsfanger ble identifisert. Deres henvendelse ble aldri besvart.

Av de 13 000 sovjetiske krigsfangene som døde i Norge under 2.verdenskrig er svært få identifisert. Kulturdepartementet som har ansvaret for utenlandske krigsgraver, har ikke klart å finne noen nye navn, til tross for at det skal ha pågått et omfattende arbeid for å få dette til.

- Dette arbeidet har pågått i mange år. Det er skuffende at vi ikke har klart å få flere navn enn det vi har til nå, sa daværende statssekretær Randi Øverland til Detektor i september.

Samtidig besøkte programmet forskerne i Tyskland. Da Otto sjekket listen med 140 fangenumre Detektor hadde med seg, fikk han overraskende nok treff på første forsøkt. I alt fant Otto fram til sammen 15 hittil ukjente sovjetiske krigsfanger som er gravlagt i Norge.

Historiker Marianne Neerland Soleim ved Falstad-senteret skrev om sovjetiske krigsfanger i Norge i sin doktorgrad. Hun har selv brukt deler av Reinhard Ottos materiale. Neerland Soleim mener databasen vil kunne være svært viktig for å få ny informasjon om krigsfangene i Norge.

Nå bekrefter Kulturdepartementet at de har kontakt med de tyske forskerne for å se på mulighetene for å identifisere flere av de ukjente krigsfangene. Videre vil de ikke uttale seg om saken.

Forsker Reinhard Otto håper at de skal møte norske myndigheter igjen i januar.