Trebåtentusiast kritisk til at kulturminner seiler ut av landet

Å bygge disse båtene er et håndverk som nesten ingen kan lenger. Mange av dem ble bygget tidlig på 1900-tallet, og regnes som kulturminner. Norske båtbyggere var i verdensklasse.

Kong Harald seiler en slik trebåt, og det finnes flere andre i privat eie i Norge.

– I mange år har det jo blitt hengende ved båtene at dette er leketøy for rikfolk, men slik er ikke situasjonen i dag, sier Peter Ennals i Klassisk Treseilerklubb.

Trebåtentusiasten sitter på sin egen båt. Den er 60 fot lang, drøye 18 meter, og heter «Kryss». NRK møter ham på Blommenholm utenfor Oslo i strålende solskinn.

Båtene ble ofte bestilt av handelsmenn og skipsredere i Christiania på 1900-tallet, ifølge Ennals. Han legger ikke skjul på at det var flest rike som hadde råd.

– I dag er det derimot barnefamilier som legger ned både hundrevis og tusenvis av arbeidstimer i å holde båtene flytende og i god stand, utdyper han.

Mange velger også å selge båtene. Ifølge Ennals ligger prisen på mellom én og tre millioner kroner i Norge.

Kritisk til at kulturminner seiler ut av landet

De selges også ut av landet. Ennals har registrert at det finnes salgsannonser på engelsk, og at de selges til utenlandske kjøpere.

Entusiasten forteller at interessen for båtene er økende i utlandet, men at det er mangel på båter.

– Da ser de til Norge hvor prisnivået er lavt, og de ser de kan sikre seg flotte objekter, sier han.

Men han er kritisk til at kulturminnene seiler ut av Norge. Trebåtentusiasten mener det kan sammenliknes med å selge stavkirkene ut av landet.

– Jeg tenker sammenlikningen er ganske treffende, for om du hadde lagt ut en stavkirke for salg hadde du fått interesserte kjøpere fra Tyskland, Nederland og Japan, men de hadde ikke fått lov, sier han.

Riksantikvar Hanna Geiran mener sammenlikningen er fin.

– Men det er klart at stavkirkene er bygget for et helt annet formål, og i en helt annen tid. Disse trebåtene er nydelige, og veldig viktige, men det er kanskje ikke helt sammenliknbart, sier hun.

– Riksantikvaren kan ikke ende opp med å måtte betale

Geiran beskriver båtene som fine, vakre og interessante kulturminner som har stor betydning for norsk historie. Samtidig mener hun det er kompleks materie, og påpeker at de er avhengige av eierne.

– De må ønske å ta vare på båten, og det må ikke være sånn at Riksantikvaren ender opp med å måtte betale for båten, sikre kaiplass, istandsettingsmidler og liknende, forklarer hun.

Bak Ennals båt ligger en liknende båt, som har søkt riksantikvaren om eksporttillatelse. Båten heter «Erna Helena», og er solgt til utenlandske kjøpere.

– Fartøyet søkes eksportert da markedet for denne typen meterbåter i Norge er veldig lite, og det har ikke lykkes å finne en norsk kjøper, forklarer båtmegler Jens-Arne Dammyr, i Aker Yachts.

Riksantikvaren forklarer at båter eldre enn 50 år må ha tillatelse for å kunne føres ut av landet.

Ennals ser helst at den aktuelle søknaden blir avvist. Geiran sier de nettopp har mottatt den, og at den er til behandling.

– Saksbehandlingen skal vi selvfølgelig ta oss av. Nå må vi få alle opplysninger og ønsker et godt samarbeid, svarer Riksantikvaren.