Hopp til innhold

Tre av fire norske kinofilmer taper penger

Norsk film har nesten doblet sin markedsandel det siste tiåret. Likevel går tre av fire norske kinofilmer med underskudd, viser en ny rapport om norsk filmbransje.

Widvey mottar filmbransjeutredning

GRUNDIG UTREDET: Jostein Ryssevik i analyseselskapet Ideas2evidence presenterte mandag rapporten om norsk filmbransje til kulturmininister Thorhild Widvey.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det siste tiåret har norskprodusert film tatt en stadig større del av omsetningen på norske kinoer.

Mens norsk film i 2005 sto for rundt 12 prosent av omsetningen, var tilsvarende tall i 2013 23 prosent, viser en utredning som ble lagt frem for kulturminister Thorhild Widvey på et bransjeseminar under Filmfestivalen i Haugesund mandag.

Flere penger til færre filmer

Samtidig som både det samlede billettsalget og andelen norske filmer på kino har økt, blir det stadig færre norske filmer som nyter godt av økningen.

I 2003 utgjorde de 25 prosent mest besøkte filmene på norske kinoer 54 prosent av det totale billettsalget. Ti år senere, i 2013, var tallet økt til 70 prosent.

Mens de mest suksessrike filmene tar en stadig større del av kaka, sliter store deler av norsk filmbransje med å generere overskudd.

Små og svake produksjonsselskaper

Rapporten, som er utarbeidet av analyseselskapet Ideas2evidence på oppdrag fra Kulturdepartementet, konkluderer med at norsk filmbransje er økonomisk «lite robust».

Blant rapportens funn er at tre av fire norske kinofilmer taper penger. Over halvparten av filmene som taper penger, har et underskudd på mer enn 50 prosent.

Rapporten viser at filmbransjen i tillegg til å være svak økonomisk også er svært fragmentert.

– Bransjen består overveiende av svært små og økonomisk svake selskap, og produksjonsselskapene lever i økende grad av marginene på produksjonsaktiviteten og ikke av inntekter fra filmene, sier Jostein Ryssevik i ideas2evidence.

Vil beskytte norsk film

Kulturminister Thorhild Widvey (H) mener rapporten vil gi et godt grunnlag for videre vurdering av norsk filmpolitikk.

– Målet er å få bedre kunnskap om bransjen, økonomiske rammebetingelser og virkningene av den statlige filmstøtten. Dette vil gi oss et godt utgangspunkt for en kunnskapsbasert politikkutforming på filmområdet og bidra til effektiv og målrettet bruk av de offentlige midlene, sier Widvey.

Statsråden ble møtt med applaus da hun fastslo at hun ikke har noen planer om å ta fra norsk filmproduksjon og gi til den utenlandske.

– Det er norsk film som er min og regjerings førsteprioritet i filmpolitikken, sa hun.

Hun hadde også merket seg forslaget om å regionalisere filmstøtten. I rapporten foreslås det å støtte opp om de regionale filmfondene og – sentrene og flytte noe fra Norsk filminstitutt i Oslo og en av filmregionene.

– Det er noe jeg også vil se på. Det er i tråd med det som er grunnlaget for vår politikk med tanke på maktspredning og det å få makt ut til regionene. Det synes jeg er interessante forslag, sa Widvey.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober