Hopp til innhold

Torturert i Egypt, drept i Syria og fengslet i Tyrkia

2016 ble et vanskelig år, også for verdens journalister.

Pressefrihet 2016

Den egyptiske fotografen Mahmoud Abdel Shakour (t.v.), en syrisk opprører fra Jaysh al-Islam (i midten) og journalister og aktivister som demonstrerer for pressefrihet i Tyrkia (t.h.)

Foto: AFP photo/ Khaled Desouki, Sameer Al-Doumy, Yasin Akgul

«På politistasjonen ble Shawkan slått, og holdt i en liten celle med 39 personer. Det var ingen ventilasjon i cellen. Han ble ikke gitt noe å spise eller drikke på tre dager. Shawkan ble banket opp av politiet flere ganger om dagen.»

Slik starter FNs høykommissær for menneskerettigheters (OHCHR) beskrivelsen av det som møtte den egyptiske fotografen Mahmoud Abdel Shakour, kjent som Shawkan, da han ble arrestert i august 2013.

Shawkan dekket egyptisk politi som gikk til aksjon mot Mursi-tilhengernes protestleirer i Kairo og er en av 259 mediefolk som sitter i fengsel ved utgangen av 2016.

Flere fengsles

Tallene kommer fra pressefrihetsorganisasjonen Committee to Protect journalists (CPJ) – Komiteen for å beskytte journalister – og er det høyeste siden organisasjonen startet registreringen i 1990.

Egypt er på topp fem listen over journalist-fengslere og i dag sitter 25 mediefolk i fengsel i landet. Rettssaken til Shawky startet i august, men Amnesty International er bekymret over økende antall tilfeller av forsvinninger og tortur.

Turkey Coup Plot

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har strammet grepet om pressen etter det mislykkede kuppforsøket i juli. Flere medier er blitt stengt og journalister arrestert for å «støtte terror» eller for å spre «anti-statlige propaganda».

Foto: Ap

Egypt fengsler likevel ikke flest. Tyrkia har seilet inn på førsteplass over journalistfengslere etter det mislykkede kuppforsøket. Landet står for rundt en tredjedel av alle fengslingene organisasjonen har registrert – 81 stykker. Tallet kan likevel være høyere og den tyrkiske pressefrihetsorganisasjonen Platform 24 opererer med 148 fengslede tyrkiske journalister.

Totalt står Tyrkia, Kina, Egypt, Eritrea og Etiopia for nesten 70 prosent av alle de 259 fengslingene.

Færre drept

Reportere uten grenser (RSF) – en annen pressefrihetsorganisasjon – har også begynt på regnskapet for 2016. De har registrert at 74 journalister ble drept som følge av yrket sitt i løpet av året. En nedgang fra 101 i 2015, men organisasjonen mener antallet har gått ned fordi flere journalister flykter, noe som skaper et informasjonsvakuum.

– Volden mot journalister er mer og mer tilsiktet, uttaler generalsekretær i RSF Christophe Deloire i rapporten.

SYRIA-CONFLICT-DOUMA-AFP PICTURES OF THE YEAR 2016

Medlemmer av syriske Røde halvmåne leter etter overlevende etter at den opprørskontrollerte byen Douma ble truffet av luftangrep i november. Syria regnes som det dødligste landet for journalister og 19 mediefolk ble drept i Syria i 2016.

Foto: ABD DOUMANY / Afp

Det er Syria som fortsatt er det dødeligste landet for journalister og andre mediefolk.

Både når det gjelder fengsling og drap, er det lokale journalister som blir hardest rammet.

USA i søkelyset

I tillegg til en del versting-gjengangere når det gjelder pressefrihet, har USA også skapt overskrifter dette året.

– Under den amerikanske valgkampen, og siden resultatet av den ble klart, har klimaet for journalister i landet forverret seg, skriver CPJ.

Også Human Rights Watch har vært på banen. I slutten av november skrev de et brev til den kommende presidenten Donald Trump:

«Under din kampanje, foreslo du å myke opp æreskrenkelseslovene slik at det ble lettere å saksøke mediene. De eksisterende æreskrenkelseslovene er laget for å beskytte ytringsfriheten og for å sørge for at USA har en robust, fri presse, noe som er essensielt for å sikre offentlig ansvarliggjøring og en sterk demokratiske institusjon.»

Trump har blitt kjent for sin misnøye med pressen. Her er et knippe Twitter-meldinger fra den kommende presidenten:

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Den endelige pressefrihet-indeksen som Reportere uten grenser utgir, kommer først på nyåret.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober