Streken er tilsynelatende enkel men uttrykkfull og subtil. På en bakgrunn av grått, hvitt og noen ganger farger, skapes den en
levende, vittig historie som engasjerer og underholder.
Filmen er basert på Marjane Satrapis fire tegneserieromaner om hennes oppvekst under de totalitære regimene i Iran. Filmen er både en oppveksthistorie, en autobiografisk reise, et politisk dokument og satire over moralsk hykleri, politisk undertrykkelse og de menneskelige små ting.
Første kvinnlige profet
Fortellingen starter i 1978. Marjane er 8 år og har som mål å bli galaksens første kvinnelige profet. Inntil hun oppdager at bestefar var kommunist og drept av sjaen.
Med den islamske revolusjonen kommer torturerte onkler ut av fengsler og Marjane gir Gud sparken. Så begynner undertrykkelsen, dobbeltmoralen, fanatismen, henrettelsene.
Med fundamentalistene blir kvinner tvunget under sløret. Fest, moro, musikk og alkohol er forbudt. Politiet vokter moralen og naboer blir angivere. Den meningsløse krigen med Irak trappes opp, bombene faller over Teheran.
Marjane er blitt tenåring og kjøper Abba og BeeGees plater på svartebørs Hun er opprørsk og sendes til Østerike for å slippe unna krigen og terroren. Der begynner en ny saga.
Visuelle godbiter
I filmen hører vi stemmene til bl a Catherine Deneuve og Chiara Mastroiani. ”Persepolis” er blitt en fengslende histoire spekket med visuelle godbiter. Den er vittig og selvkritisk fortalt og spenner fra patos og drama til satire, humor, spenning og eventyr.
Filmen vant Juryprisen i Cannes i år. I takketalen sa Marjane Satrapi at ”selv om filmen er universell, vil jeg gjerne dedisere den til alle iranere. Noe som ikke ble godt motatt av iranske myndigheter, de erklærte at filmen presenterer et urealistisk portrett av resultatene av den strålende islamske revolusjonen.
Jeg gir et realistisk terningkast 6
