Hopp til innhold

Tommys topp 5

Lurer du på hva Tommy Rustad anser som de fem beste bilene han har prøvd? Da er det bare å lese videre.

Bugatti Veyron
Foto: John Normal, Illinois, USA, Wikipedia

- Rangeringen er basert på mine autofile holdninger, og ut i fra opplevelsene jeg har hatt under de forholdene jeg har testet dem. Det være seg på bane eller vei, sier Tommy Rustad.

- Jeg er veldig opptatt av kombinasjonen komfort og sportslig preg. Det er biler som er råere enn flere av de på lista, men som ikke nådde opp på grunn av mangel på komfort.

1. Bugatti Veyron

- Dette er en ekstrem bil som har alt. Den innfrir de skyhøye forventningene.

- Motoren er en dynamittpakka på 1000 hester, men likevel er den snill å kjøre, godt støyisolert, og når du skal bruke effekten er den kontrollerbar, og kraften kommer progressivt.

- Handlingen er forutsigbar og firehjulstrekken fører til at den er velbalansert. Den føles ikke tung, på tross av vekten.

- Den har et gjennomført morsomt design, og det går igjen i detaljer over hele bilen. Bugatti Veyron leverer rett og slett alt.

Historien bak mesterverket

Bugatti

Psst! På en måte kan du kalle det en folkevogn.

Foto: Softeis, Wikipedia

Det var ikke bare Tommy som hadde store forventinger til Bugatti Veyron. Det er ikke lenger verdens raskeste bil - den rekorden har SSC Ultimate tatt over - men kunstverket av en bil er ikke mindre imponerende av den grunn.

På en måte skjuler det seg en folkevogn bak Bugatti-navnet. Det er den tidligere styrelederen for firmaet mest kjent for bobla, Ferdinand Piëch, som sørget for at den i det hele tatt ble en realitet.

Da konseptbilen ble vist under bilutstillingen i Genève 2001 uttalte han frekt og freidig at det skulle bli den raskeste, kraftigste og dyreste produksjonsbilen noensinne. Det er nok fullt mulig ingeniørene rev seg i håret da de hørte det.

Bilen de viste frem var nemlig langt fra produksjonsklar, og den var ikke designet for prestasjonene den skulle få, men etter flere utsettelser sto endelig den første bilen ferdig i 2006. Og har du plukket opp et bilblad de siste årene har du sikkert lest om den tidligere.

Motoren ble til slutt en 8-liters W16, med 64 ventiler, 4 turboladere oppgitt til 1001 hester. Den har firehjulstrekk og en toppfart på 407 km/t. Den går fra 0-200 km/t på 7,3 sekunder.

Til sammenligning oppgir VW en 0-100 tid på nye Golf GTi på 6,9 sekunder med DSG-kassa, så det er kanskje ikke så rart at Tommy har satt den på førsteplass.

2. BMW M3/M5

BMW M3

En Autofil-favoritt

Foto: Pål-Kristian Hamre / Pål-Kristian Hamre Paal-kristian hamre

- Både M3 og M5 faller i samme kategori fordi de har den perfekte blandingen av komfort og sportslig preg, forklarer Tommy Rustad.

- Har du fulgt med på Autofil har du hørt meg snakke om disse mange ganger tidligere, og jeg har ikke så mye mer å si.

Vil du se noen noen klipp som forklarer det hele mer enn godt nok anbefaler vi:

BMW M3 fra program 1, 2008

BMW M5 fra program 10, 2005

BMW M3 fra program 8, høsten 2002

3. Ford GT

Ford GT

Gled deg til å se Tommy i aksjon med denne senere i år.

Foto: Alexander Berg-Hansen / NRK

Da Henry Ford II ikke fikk kjøpe Ferrari bygget han Ford GT40 istedenfor. Den vant Le Mans i '66, '67, '68 og '69, men den var så liten at de måtte bule ut taket for at alle førerne skulle få plass i bilen.

Ford GT ligner på en prikk på originalen, men er større og kanskje den mest vellykkede retrobilen av dem alle. Gled deg til du får se den i årets sesong, for den falt i smak.

- Ford GT er en utrolig morsom sportsbil. Den er lettkjørt, og en utrolig bra sladdebil, sier Tommy

- Hemmeligheten er at den ikke har for lav profil på dekka, og at den ikke er like stiv og stump som en Ferrari eller Koenigsegg.

- Den har en sterk motor og bra mekanisk girkasse, som gjør at den er bra egnet til både på vei og på bane. I tillegg har den morsomme designdetaljer.

4. Audi R8

Audi R8

-Med R8 har Audi endelig laget en sportsbil de kan være stolte av.

Foto: Audi / Abdruck fuer Pressezwecke honora

- Med R8 har Audi endelig laget en sportsbil de kan være stolte av, mener Tommy.

Det er det flere som er enig i, og om en bil kommer til å bli stående som kongen av LED-lykter må det være denne. Ikke at prestasjonene svikter av den grunn.

4,2-liters V8-midtmotor på 420 hk og 430 Nm gjør at 0-100 km/t  går unna på 4,6 sekunder, og at den ikke slutter å akselerere før nåla stopper på 301 km/t.

- Den er lettkjørt, har veldig bra handling, og det er den beste sportsbilen jeg har kjørt med automat.

5. Dodge Ram SRT-10

Dodge Ram SRT-10

Den eneste bilen Tommy har dratt av med.

Foto: Tor Bergebakken / NRK

- Dodge Ram SRT-10 er en utrolig morsom pickup med Viper-motor. Den er ekstrem for å være pickup, bra å kjøre, har god komfort og masse grep på grunn av de breie dekka.

- Dodge Ram SRT-10 fungerer som en arbeidsbil du kan bruke som en rå bane- og gatebil. Det er lett å legge igjen striper i asfalten

- Men en advarsel, den er ufortsigbar og livsfarlig på grusvei.

Se Tommy og Jan Erik teste Dodge Ram SRT-10 på ACR

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)