Hopp til innhold

– Dette er et rent reklametyveri

To reklamebyråer har laget reklame for sushi. Det ene er norsk, det andre er japansk. – Det norske byrået har nok forsøkt seg på den edle kunst å stjele, sier Trond Blindheim.

Trond Blindheim

Trond Blindheim er sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen i Oslo

Foto: Ina Strøm / NRK

Reklamefilmen «Den menneskelige sushi» har vakt begeistring, blant annet i Time Magazine på nett.

Norges Sjømatråd vil ha alle til å spise sjømat fra Norge. De bruker dansere til å overbevise deg, skriver Time. De oppfordrer sine lesere til å se reklamevideoen, som har over 400 000 visninger på Youtube. Den er laget av Try/Apt:

Vant bronse

I april 2010 lagde japanske Dentsu en reklamefilm om sushi for en kunde. Den ble vist første gang 1. mai samme år.

– Den vant en ACC (All Japan Radio and Television Commercial Confederation) 2010 Bronze Award, forteller pressetalsmann i Dentsu, Shusaku Kannan.

Trond Blindheim er tidligere reklamemann og rektor ved Markedshøyskolen i Oslo:

De fleste reklamefolk ville vel si som meg: Jeg har mine tvil sa grisen da han så slakteren, her er det mer enn inspirasjon ute og går!

Trond Blindheim

Se den japanske videoen og døm selv

– Det er den samme ideen, bare at de har raffinert den. Den konkluderer med det samme, det er det som er ideen, ikke at de danser.

Det er fargene de har på seg, det er den posituren de inntar som gjør at det blir sushi til slutt, sier Trond Blindheim.

– Fikk ideen først

Konsulent i Try/Apt, Fred Kihle, benekter at det er snakk om tyveri.

Fred Kihle

Fred Kihle er konsulent hos Try/Apt

Foto: Cristian Pettersen

– Vi ble faktisk gjort oppmerksom på denne videoen av kunden, men det var lenge etter at ideen var utviklet og presentert, sier han.

Så dere fikk ideen før dere hadde sett den japanske videoen?

– Ja, lang tid i etterkant, da vi jobbet med uttrykksformen. Jeg tror at hvis du ser den japanske videoen, så handler den mer om to som «er ment for hverandre», også ender de i en «sushipositur».

I vår video er det jo danseuttrykket som er det morsomme og sjarmerende, også ender de i den posituren, sier Kihle.

Jeg tror at sånn som reklameverdenen er i dag, så ser man i nesten alle internasjonale konkurranser, at ideer har en viss likhet. Før var det vanskelig å oppdage, for da hadde vi ikke sosiale medier. Men i dag ser vi at det er veldig mange like bransjer, like type oppgaver, og da blir like ideer født ulike steder i verden.

Fred Kihle, konsulent Try/Apt

Tunfisk og laks

Japanerne ser noen likheter, men tar det ikke så tungt.

– Selv om begge bruker mennesker til å forme sushi, så kan vi ikke underslå at det er en mulighet for at to kreative reklamefolk kan komme opp med samme idé, uavhengig av hverandre, sier pressetalsmann Shusaku Kannan i Dentsu.

Han mener at den japanske er morsom, mens den norske er kunstnerisk.

Det er interessant å legge merke til at japanerne bruker tunfisk på toppen, mens nordmennene bruker laks. De er tilpasset sine egne markeder.

Shusaku Kannan i Dentsu

Trond Blindheim sier det på denne måten:

– Hvis man ikke har sett den japanske versjonen, så vil man ta av seg hatten for en så fantastisk god ide. Den er jo sjarmerende med dem som danser. En delikat sak, man får nesten lyst til å spise sushi når man ser den, ikke sant?

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober