Det er særlig reklame, telekom og film som betaler stadig mer for å benytte artistenes låter. Nyhetstjenesten Music & Copyright har funnet ut at verdens totale omsetning av musikkrettigheter i 2001 beløper seg til 27,5 milliarder kroner, eller 1 milliard kroner mer en året før. Det er en vekst på 3,9%, mot en nedgang på 5% for verdens platesalg.
Kom med rocken
I 1957 passerte for første gang inntektene fra platesalg verdien av notesalget for en sang. Etter at platespilleren ble allemannseie ble platebransjen den viktigste delen av musikkindustrien. Rocken banet veien for å lytte til innspilt musikk framfor å spille selv. Nå står musikkbransjen kanskje overfor et nytt skifte.
I 2002 synker salget av musikkopptak for sjette året på rad. Men mens platebransjen ser på ny teknologi som en trussel, tjener forlagsdelen av musikkbransjen gode penger på salg av ringetoner og musikk til spillefilmer og reklame. Den nye teknologien driver etterspørselen etter rettighetene til musikken til værs.
Betaler gjerne for musikk
Piratkopiering og mp3-fildeling er nå så utbredt at det å kjøpe en plate for mange virker mindre interessant. Men der vi nekter å betale for å laste ned en fil med a-has siste singel "Forever not yours" betaler mange gladelig en tier for å laste ned en banal ringetone av a-has hit.
Det er her musikkforlagene kommer inn. Forlagene sitter på rettighetene til å selge noter og tekst til "Forever not yours". Men de har også rettighetene til all videreformidling av låta utenom grammofon, som når du vil at "Forever not yours" skal klinge ut av veska når noen ringer deg. Dette markedet er i sterk vekst.
Ringetoner for 1 milliard
På verdensbasis passerer ringetonemarkedet 1 milliard kroner. Japan ligger i tet, tett fulgt av Nord-Europa. I USA er det først nå det går an å overføre ringetoner til sine mobiler. Det ventes en eksplosjon i inntektene fra telekom når amerikanerne får smaken på musikk til mobilen.
Ingen vet hvor dette ender når folk flest om noen år tar i bruk nye mobilformater som gir en mye bedre lydgjengivelse enn dagens mobilnett-teknologi, som bare kan spille én tone samtidig.
Størstedelen av inntektene kommer fra radio og fjernsyn, som betaler store beløp til opphavsmenn og musikkforlag for å spille musikk i etern.
Mozells reklamefilm ga både penger i kassa til musikkforlaget og økt platesalg. Foto: Mozell/Hei!
"Synkronisering"
Musikkforlagene får også penger i kassa når Hollywood vil bruke en låt i en film. Det blir også bra med penger i kassa når deodorantmerket Axe vil bruke "Eple"-låta til Röyksopp som lydfølge til sin reklamefilm. Slik "synkronisering" av musikk og bilde er en voksende sektor. EMI-gruppens forlagsdel tjente 14% av sine rettighetsinntekter fra slik synkronisering første halvdel av sitt regnskapsår 2001-2002, mot 9% i 1997-98.
Flere av de store musikkforlagene har egne kontorer i New York og Hollywood hvor eneste oppgave er å plassere musikk i reklame på radio og tv. Reklamespilling av musikk kan også føre til økt platesalg. Da Mozell la inn Fountain of Wayne sin låt "Sink to the bottom" i sin reklamefilm (den hvor brudgommen mister ringen i et hull i bakken, og bruden faller for den kvinnelige brannkonstabelen), ble låta en hit i Norge – nesten to år etter at albumet hadde floppet.