Den filosofiske dialogen
«All filosofi handler i grunnen om det samme.» Det var i kantina på Berg-bygget, midt i sentrum av Tromsø. Jeg var fersk exphilstudent og det var i de gode årene, (les tidlig syttitall) da studenter og ansatte hang sammen tidlig og seint og et semester i Tromsø var en sammenhengende filosofisamtale fra august til desember. (Deler av dialogen med forfriskninger på skjenkestue.)
Han som sa at all filosofi handler om det samme var østeuropeer. Muligens kom han til Norge etter Ungarn i 1956, og han hadde et løst forhold til filosofisk institutt. Noen forelesninger besøkte han, andre ikke. Men for meg som var fersk hadde alle som var eldre enn 25 år status som allvitere og eksperter. De hadde skjønt noe som jeg ikke hadde utelukkende fordi de hadde «ligget» ved universitetet lengere enn meg.
«All filosofi handler i grunnen om det samme.»
Utdannelse og omnipotens
På den tiden spekulerte jeg i fullt alvor på om det ville skje noe med kroppen min, eller i hvert fall inni hodet, reint organisk, den dagen jeg kunne smykke meg med to mellomfag og ett grunnfag og tittelen «Cand. Mag.» Dette kan jeg fortelle nå, for nå gjør det ikke så mye.
Det merkelige er at jeg aldri har glemt Norbert og «All filosofi handler i grunnen om det samme.» Jeg har prøvd å si setningen selv, flere ganger, og alltid høstet en taus, nikkende anerkjennelse. Men aldri helt forstått hva det skal bety at all filosofi handler om det samme. Inntil nå nettopp, da det glimtet til i skallen og jeg fikk øye på hvor dyp ukens filosof i Studio Sokrates er. Empedokles (490-430 f.Kr.) må ha tenkt likedan etter hvert som han la den filosofiske kabalen sin.
Empedokles
Jord, luft, ild og vann er de fire grunnleggende elementene i kosmos. Disse påvirkes i sin tur av kjærlighet (tiltrekning) og strid (oppløsning). Med disse seks kortene gikk den filosofiske kabalen opp for Empedokles. Ikke rart Aristoteles var imponert.
Og så ble jeg sittende å ruge over hva en pianist og komponist foretar seg når han sitter over tangentene og tutler med en sang. Tolv toner, ti fingre og en uuttømmelig kilde til nye komposisjoner. «Det samme» ligger til grunn for «alt.»
Hvis ikke dette er dypt, så vet ikke jeg!
Musikken:
Paolo Conte, italiener, komponist, arrangør og pianist framfører to egne komposisjoner: 1: L’Orchestrina og 2: Sotto la Luna Bruna. De av dere som bruker Spotify finner sangene her:
Paolo Conte
Du kan lese mer om ukens artiist i tidsskriftet
