Til fyret for kids

Teamet bak barneteaterkonseptet Klassikere for Kids gjør det ikke enkelt for seg selv når de lager forestilling for barn av Virginia Woolfs roman Til fyret. Men de får det til.

Gledelig

Klassikere for Kids er et gledelig og ambisiøst teaterprosjekt. Initiativtaker Hildur Kristinsdottir har satt seg fore å lage en teatertrilogi der hun presenterer litterære klassikere som samtidsteater for barn.

Klassikere for Kids er et dannelsesprosjekt, og et prosjekt få ville våget seg på. Derfor er det gledelig at Kristinsdottir våger å satse, og at Black Box Teater i Oslo co-produserer og gir Klassikere for Kids en scene.

Handling

Konseptets første forestilling var basert på Goethes Faust. Den forestillingen ble heddaprisnominert. Til fyret utgjør trilogiens del to, og neste prosjekt vil være basert på Dostojevskijs Forbrytelse og straff.

Av disse tre verkene er Til fyret i utgangspunktet kanskje det stykket det er vanskeligst å lage teater av fordi verket baserer seg på liten grad av ytre handling.

Det interessante er hvordan gruppen går frem for å lage tilgjengelig teater for barn med utgangspunkt i denne romanen.

Døden og tiden

Forestillingen starter i foajeen med gratis popkorn og en liten introduksjonsfilm. Den handler litt om Virginia Woolf, men like mye om tiden Til fyret ble skrevet i.

• LES: En av 1900-tallets viktigste romaner

Og her er ingen redde for å kalle en spade for en spade: Allerede i innledningen fortelles det om forfatteren at ”hun begikk selvmord ved å…”. Men det har en grunn.

Forestillingen handler om døden og tiden, og gjennom den korte, kanskje noe overfylte introduksjonsfilmen blir det gitt stikkord som er viktige å ta med seg inn i forestillingen: Døden, tiden, fornuftstro som svekkes, underbevissthet, at vi alle er alene, men alene sammen. Det er et godt utgangspunkt for å se forestillingen.

Snev

Inne i teatersalen møtes publikum av et sommerhus omgitt av grønt landskap. Familien Ramsey presenteres, og handlingen med dem: sønnen James vil til fyret.

Far sier det blir dårlig vær og at de ikke kan dra. Mor sier at det kan jo hende det blir fint vær likevel.

Allerede fra starten av ligger det et snev av uhygge over forestillingen. Lydbildet intenderer uro, og brå vekslinger hos James varsler heller ikke godt. Et eksempel er når han midt i idyllen leker med liksom-våpen, og ekte skuddlyder spilles av.

Vrengning

Det som siden skjer i forestillingen, kan oppsummeres i at innsiden av karakterene langsomt vrenges ut. Handlingen er presentert (tur til fyret neste dag eller ikke), nå skal publikum få se inn i hodene til karakterene. Og det klarer de å få til med enkle virkemidler.

Mor er hysterisk glad sammen med sønnen, men gråter når hun er for seg selv i sommerhuset. Og James dras mellom mange ulike følelser.

Intensitet

I Til fyret er regissør Kristinsdottir ikke redd for å bruke mange og ulike virkemidler for alt det de er verdt. Slik var det også i Faust. Denne gangen kler det stykkets form enda bedre, for forestillingen vokser i intensitet, og blir gradvis mer ekspressiv og symboltung.

Siste halvdel av stykket balanserer hårfint mot å være for mye, samtidig som noen scener har solide kvalitetsstempel. Blant annet er det en løvblåserscene der som minner mye om Verk- produksjonen Stalker, som fikk heddaprisen for årets forestilling før sommeren.

Maskefjes

Første halvdel av forestillingen er helhetlig, stram og jevn. Den er godt luket i og godt bygd opp.

Det stramme preget flyter ut i andre del av forestillingen. Dette er også meningen, men kan nok virke både forvirrende og spennende på en gang.

Noen elementer kunne med fordel vært kuttet ut, som et digert maskefjes som befinner seg på scenen hele tiden, men som ikke virker å ha en egen og tydelig funksjon. Men slikt er småtteri.

Krevende

Få tør å lage teater for barn på denne måten. Eller sagt med andre ord: få tør å utfordre barna med et slikt teaterstykke. For Til fyret er krevende teaterkunst, både for voksne og barn i publikum.

Men det er viktig at noen våger seg på slike prosjekter slik barneteaterlandskapet i Norge ser ut. Dette er forestillinger voksne og barn kan ha glede av sammen.

For en voksen gir det nye perspektiver til litterære klassikere, for barn er det et møte med noe de kanskje skal befatte seg med senere i livet.

Bør inspirere

Til fyret oppleves ikke som en forestilling om noe som skjedde en gang for lenge siden. Den oppleves relevant. Midt i det som på scenen fortoner seg som underbevissthetens kaos, ligger mange hint og tråder barn og voksne kan spinne videre på.

Til fyret er en forestilling det er vanskelig å glemme, uavhengig av om man liker den eller ikke. Til det er den for spesiell, for særpreget, for merkelig, for spennende.

Ikke perfekt, og den vil ikke passe alle. Men slik er det med dannelsesprosjekter som dette. Klassikere for Kids bør inspirere alle som lager teater for barn i Norge.