Jeg kan bli så inderlig syk, hinsides all forstand
Når jeg med ord forsøker skjenke deg min kjærlighet
Du stirrer gjennom meg, forbi meg, for alt hva du kan
Hvorfor, jeg spør deg, vil du ikke gi meg deg selv, din ærlighet
Jeg kan være så svak, - vise meg frem lik et nakent lam
Når du ser på meg gjennom dine øynes salige evighet -
Jeg forfekter din skjønnhet, således din skiftende ham
Hvilken jeg ikke formår å forstå, i all min simpelhet
Kjærligheten er en drøm, men fortoner seg som et mareritt
Jeg mistet mitt sinn, det forsvant da du rødmet
Du hopper på meg - i vår røyndoms ville ritt,
med en okses gale styrke, med en spurvs milde ømhet
Min kjærlighet til deg? Mitt livs kamp, en enkel sak
Inntil ditt smil mykner meg og jeg mister mitt tak
Thomas Marthinsen