Thomas Hobbes og Jack Hylton (R)

Et felles stikkord for Hobbes og Hylton er krig. Hobbes levde og arbeidet under den engelske Civil War – Hylton lager underholdningsmusikk i skyggene av den totalt meningsløse første verdenskrig. Hobbes mener det er frykten for å dø som får menneskene til å danne samfunn – Hylton musiserer i et samfunn som som mistet tusenvis av unge menn i skyttergravene.

Pia Hverven Axell, tekniker Ragnar Tjøstheim og Knut Borge forbereder opptak av Studio Sokrates
Foto: Lasr Nilsen, NRK

Civil War


Konflikten mellom kong Charles den 1. og parlamentet førte til borgerkrig i England i 1642-51. Tilhengerne av at parlamentet skulle styre landet vant konflikten, Charles den 1 ble henrettet i 1649 og Oliver Cromwell styrte landet fram til om lag 1660.

Hobbes (1588-1679) levde og virket i disse turbulente tidene – og hans filosofiske budskap er like klart som det er kontroversielt:


Trinn én er uproblematisk: Alle borgere må gi fra seg noe av sin personlige makt til statsoverhodet. Trinn to er mer problematisk: Den som får folkets støtte må være så sterk at han kan uskadeliggjøre alle som «prøver seg», knallhardt og kompromissløst.

Trinn tre er veldig problematisk: Kongemakta, Leviathan, eller den som har fått folkets tillit må være så innmari sterk at det ikke er mulig for noen andre grupper i samfunnet å utfordre ham. Absolutt makt må samles på én hand.


Den store krigen


Første verdenskrig la grunnen for Hobbeslignende tilstander i Europa: Man mente demokratiet var udugelig, at det trengtes «en sterk mann». Flere «sterke menn» dukket opp. I Tyskland, i Italia, i Sovjetunionen. Bare for å senke verden ned i et nytt barbari fra 1939-1945.

Vi snakker gjerne om de «glade tjueårene» - men spesielt muntert var det ikke i Storbritannia etter første verdenskrig.


Soldatene som overlevde den meningsløse skyttergravstilværelsen på kontinentet ble behandlet som skadedyr da de kom hjem. Jobb fikk de ikke, pensjon ikke heller, anerkjennelse for innsatsen uteble også.

Samfunnet forandres

Men det hadde hendt noe nytt mens de lå i skyttergravene og siktet på fienden: Engelske kvinner vendte kjøkkenbenken ryggen en stakket stund. De fikk småjobber hos slakteren på hjørnet eller på fabrikk. I de store byene dukker det opp et publikum som kunne og ville underholdes.

Bøker, kino, teater – og det som er viktig for oss i Studio Sokrates: Dansehaller og musikkopplevelser. For noen få skilling kunne man gå på dans og bli underholdt en hel kveld.
Det var saker.


Jack Hylton


Her kommer en kar som Jack Hylton til sin rett. Her er en lenke til Jack Hylton official website Der finner du hauger av musikk å lytte på. Jack Hylton var ambisiøs – og han lot musikerne sine slippe til som solister med en og annen improvisasjon. Dessuten fikk Jack publikum. Besøker du Jack Hylton official website finner du at han var sysselsatt med over sju hundre konserter og tilstelninger enkelte år. Og et år har som kjent bare tre hundre og sekstifem dager.


Å sette Jack Hylton og Thomas Hobbes i samme bås – gir ingen mening, med mindre vi antar at den engelske innbyrdeskrigen, Civil War – var en vesentlig drivfjær i Thomas Hobbes politiske filosofi.

Drøyt to hundre år senere er det en annen krig som setter i gang orkesterleder og arrangør Jack Hylton.

Massenes århundre


Etter første verdenskrig får storbyens masser en ny og rolle. Vesentlig for underholdningsindustrien er at de store byene byr på et stort publikum som vil underholdes. Slik forstått er det altså krigen som setter i gang herrene Hylton og Hobbes.

Musikken:

Knut Borge presenterer to innspillinger fra engelsk jazz i 1920årene, 1: Grieving for You m Jack Hylton and his Rythmagicians og 2: Song of the Dawn med Jack Hart and his dance band .