Det var en gråværsdag med kraftig pålandsvind fra Atlanterhavet jeg traff henne den aller første gangen i Virginia Beach. En ca. 3 meter høy kvinneskikkelse i gammeldagse klær og langt hår, støpt i bronse, speidet lengselsfullt ut over havet. Det må være en av de mange som mistet fedrene, brødrene eller mennene sine til sjøen, tenkte jeg, men hvorfor var hun norsk?
The Norwegian Lady, Virginia Beach, USA.
På pidestallen leste jeg at statuen ble laget av en norsk kunstner, Ørnulf Bask, i 1962. Han laget en til, som ble satt opp på den motsatte siden av havet, i Moss. Siden da har jeg besøkt denne norske damen mange ganger og lest en del om de skjebnesvangre påskedagene i 1891 og havariet til Dictator.
Vendte aldri tilbake
Det var tiden for farefulle sjøreiser, heltemodige kapteiner, sjømenn og fyrtårn. Seilbåter lastet med varer fra forskjellige verdenshjørner fartet på kryss og tvers over de syv hav. Historien vår handler om den norske båten Dictator, eid av Christian Monrad Holst i Moss, og dens reises tragiske ende ved Virginia Beach.
Våren 1891 var Dictator på vei til England, lastet med tømmer fra Pensacola i Florida. Kapteinen fra Skåtøy i Kragerø het Jørgen M. Jørgensen. I tillegg til 14 sjømenn var kaptein Jørgensens frue Johanne Pauline og deres fire år gamle sønn Carl Zealand ombord.
For kapteiner som Jørgensen, som dro til sjøs og tjente til livets opphold i utlendighet, var det vanlig praksis å ha familien ombord. Sønnen Carl var faktisk født i Wellington under en ferd til New Zealand!
Under seilasen de første dagene i mars hadde båten ridd gjennom flere tropiske stormer. Den var langt fra sjødyktig og trengte reparasjon. Men reparasjoner betød forsinkelser som igjen betød pengetap for rederiene. Kapteinen måtte fortsette ferden.
Havariet
Den 23. mars, etter at en orkan raserte båten ytterligere ved Bermuda, måtte Jørgensen sette kursen mot land for reparasjon. Han ville til Norfolk, som var en havn med gode fasiliteter. En lekkende Dictator seilte gjennom meget røff sjø for å søke ly i Chesapeake-bukta. Om morgenen på langfredag 27. mars gikk den norske båten på grunn, 320 meter utenfor kysten av Virginia Beach.
Den amerikanske kystvakten startet en strevsom redningsaksjon som ble amputert på grunn av dårlig vær. Først sendte kapteinen en liten båt med fire sjømenn som bare såvidt overlevde. Senere om ettermiddagen ble noen av sjømennene reddet via en redningsbøye festet på en line som ble skutt mot båten og dratt tilbake på land. Men den etterlengtede redningsbåten til kystvakten ble aldri sendt.
Etter at mørket var falt på, prøvde Jørgensen å få sin kone til å redde seg ved å fire seg ned på skipets stige som var blitt satt på sjøen, men hun var vettskremt, og ble igjen om bord. Kapteinen klarte på mirakuløst vis å svømme i land, men bølgene tok sønnen, som hadde klamret seg til ham. Johanne Pauline, sønnen og fem sjømenn ble igjen i USA. De er begravd i Norfolk.
En gallionsfigur
The Norwegian Ladys tvillingsøster i Moss.
Noen dager senere ble gallionsfiguren og andre rester fra Dictator-havariet
funnet skyllet i land på sandstripen. Lokalebefolkningen tok vare på denne "damen", og plasserte henne ved promenaden i Virginia Beach. I 62 år ble "damen" et minnesmerke for alle liv som gikk tapt på havet - til en dag i 1953 da den selv gikk tapt til orkanen Barbara.
På begynnelsen av 60-tallet ble den legendariske NRK-mannen, visesangeren og sjømannen Erik Bye grepet av denne historien. Han var en ildsjel som engasjerte både seg selv, Moss Vel, ordføreren og andre organisasjoner i byen for å samle inn penger til å realisere drømmen om to vennskapsbyer på motsatte sider av Atlanteren.
Den norske damen i Virginia Beach, gjenskapt i en bronsekropp av Ørnulf Bast speider fortsatt etter heltene fra svunne tider, de som ikke vendte tilbake fra havet. Så gjør søsteren i Moss, ble jeg fortalt.