Spesielt nyskapende er The Go ikke. Men det er heller ikke poenget med denne typen ur-rock, hvor det viktigste er måten man videreformidler klassiske feite gitarriff og tekster med mye "ooooh", "yeah" og "baby".
Rocken lever
Som siste tilskudd til en særdeles levende rock'n roll scene i Detroit, er The Go med på å bekrefte at rocken absolutt ikke er død, den er her for å bli - igjen.. The Go tar White Stripes' pønka blues et par steg videre. På The Go’s CD finner vi vellykket resirkulering av det som må være guttas favorittmusikk fra 60- og 70-tallet. Låta "Growd Up Wrong" peker tydelig tilbake på garasjerocken.
Garasjerocken var forgjengeren til punken, og denne musikken er The Go gode på. Soundet er lurvete, men helt riktig i henhold til tradisjonene. Plata høres ut som om den er spilt inn i garasjen. Når The Go innimellom forsøker seg på popmelodier og refreng blir det bra, men de når ikke helt opp til forbildene i den psykedeliske popgruppa Small Faces .
God gammelrock
I bølgen med rock som har tatt verden med storm den siste tiden, er alle avarter av genren endevendt og gjort på ny. The Go's univers er befriende fritt for sirkus og show ala Turboneger og The Darkness. Felles for dem er inspirasjon fra glam-rock helten Marc Bolan. The Go forvalter arven til Bolan på best mulige måte, med større alvor og inderlighet. Det høres tydelig i åpningslåta "Capricorn".
Ja, vi har hørt det før, men det kan man si om mye. På sin nye CD leverer The Go en uhøytidelig, energisk og røft elegant leksjon i den beste popen og rocken fra 60- og 70-tallet.
Kulturnytt, NRK P2, tirsdag 16. desember 2003.