Kjetil Bjørnstad
Tesman
Aschehoug 2003
Ketil Bjørnstad lanserer i høst den siste boken i det han kaller en tematisk romantrilogi, der de to første bøkene er "Fall" fra 1999 og "Ludvig Hassels Tusenårsskifte" fra 2000. Den nye boken har fått navn etter sin hovedperson, Tesman
Ubehagelig
Kjetil Bjørnstad har fullført sin tematiske romantrilogi med "Tesman" (Foto: Scanpix/ Thomas Bjørnflaten)
Tesman er psykolog, velmenende rikskjent fra et utall opptredener i snakkeprogram. Boken hans, om kunsten å leve, er omfavnet og rikelig innkjøpt av et samlet nå-koser-vi-oss-Norge. Selv vet Tesman at boken hans er tom, fra perm til perm.
Det var noe annet med Susanne; hun var psykiater, fremst blant kolleger, en kapasitet i verden, men sto svært gjerne over TV og lyskastere. Henne har han elsket, dyrket, forsøkt å forme seg til, slik at hun skulle like ham, akseptere ham, slippe ham inn for alvor, kanskje til og med elske. De har kjent og levd med hverandre siden de var unge, en gang på 70-tallet.
I kulissene lurer Tesmans gamle venn Bergmann; forfatteren, kvinnefuten og drittsekken. En mann Susanne mislikte, men som Susannes unge niese Harriet faller for.
Forbannet ego
Det er en sterk følelsesmessig kur Tesman må igjennom etter Susannes selvvalgte sorti. Sakte må han innse at hverken selvtilpasningen, forståelsen, mykheten hans eller idealiseringen av den han elsket har ført mye godt med seg.
Den uselviske lytteren Tesman var styrt av hans forbannede ego, dets interesser og behov. Det var han som drev henne vekk.
Litt tam
Historien om Tesman og hans kvaler har aldri vansker med å interessere. Allikevel sliter teksten lenge med en litt tam distanse til menneskene og konfliktene deres. Virkelig ustoppelig og medrivende blir boken først i den siste tredelen, mens Tesman må slippe fornuften for overhodet å kunne gjøre noe med det, alt sammen.
Av Leif Ekle
Kulturnytt, NRK P2, onsdag 1. oktober 2003
Se også