NRK Meny
Normal

Tendens i tiden

Det langsomme, vakre og kunstferdige har en enorm appell til oss i dag.

Tendenser

Anna Talbots eventyrinspirerte smykker er som små bærbare fortellinger

Foto: Punkt Ø

I påsken åpnet utstillingen Tendenser for 41. gang i det vakre herregårdsgalleriet F 15 på Jeløya.

Utstillingen er litt av en institusjon i norsk kunstliv, med en meget lang fartstid, bare slått av Nordnorsken og Høstutstillingen.

Men all den tid kunsthåndverket i flere tiår har vært betraktet som en kunstens trauste utrendy bakevje, har utstillingen ikke fått den oppmerksomheten den fortjener utenfor kunsthåndverkmiljøet.

Kunsthåndverk i vinden

I år håper og tror jeg at det vil være annerledes. For vinden har definitivt snudd. Det som har vært tydelig tendens lenge i de tusen gallerier, er gradvis i ferd med å synke inn også på et institusjonelt plan, og hos enkelte årvåkne medier; Kunsthåndverk er rett og slett «in»; det er det alle de kule unge kunstnerne vil jobbe med akkurat nå.

Men hva er så forklaringen på det? Hvordan kan det håndverksbaserte oppleves som relevant i en virkelighet der håndverk spiller en så marginal rolle?

Jeg tror det handler om at den materialbaserte kunsten vekker en nostalgisk lengsel i oss, den representerer noe fysisk, sanselig og autentisk som vi opplever som langt på vei tapt i vår skjermbaserte virkelighet.

Gjenbrukskunst

Tendenser 2014 er en mangfodlig utstilling. I ett rom dekker Maria Ryan Sondresens enorme skjøre broderibilde en hel vegg, i et annet rom finner vi Anna Talbot eventyrinspirerte smykker, som små bærbare fortellinger.

Et oppsiktsvekkende prosjekt er Heidi Bjørgans gjenbruksarbeider.

Tendenser

Heidi Bjørgan

Foto: Punkt Ø

Med rester av en veldig keramisk installasjon laget av den canadiske kunstneren Linda Sormin (som ble vist på KODE i Bergen 2011) har Bjørgan skapt en rekke vaseliknende former, der spisse, kantete glaserte keramiske pinner og «kvister» står opp, som abstraherte blomsterbuketter.

Disse arbeidene har en markant material – og uttrykkskonttrast. En av disse vasene er grå med en kraftfull rød keramisk plantelikende form som stiger opp av steintøysbasen. Den ser ut som en brennende urne, et underlig poetisk bilde, som om erindringen om den fortærende flammen fremdeles lever i den kalde asken.

Fascinasjon og vemmelse

Hvis man skal peke på en tendens i utstillingen er nok det at når vi nå har bevitnet en veldig tekstilboom i kunsthåndverkfeltet, ser det nå ut til å være keramikken som er på full fremmarsj.

Jeg ble for eksempel svært fascinert av Irene Nordlis porselensskulpturer. Hun jobber med utgangspunkt i den klassiske pynteporselen. I skulpturene kan vi se deler av konvensjonelle former, for eksempel en del av et grasiøst ben, men så blir hele formen slukt av en amorf masse, som om prosessen har kollapset fullstendig.

Så hele prosjektet oppleves som en kamp mellom fasthet og formløshet. Den av skulpturene som vemmet og grep meg mest var en liten skulptur som viser en underlig liten menneskeskikkelse som står på toppen av en haug av noe som likner kjøtt, sener og blod.

Det ser ut som om den lille skikkelsen vokser ut av dette organiske kaoset. Den intenst oppadrettede holdningen uttrykker en lengsel opp og frem. Verket treffer meg som et knytteneveslag i mellomgulvet, det får meg til å tenke på et foster, et lite sårbart vesen med menneskepotensial.

Tendenser

Irene Nordli

Foto: Punkt Ø

Appellerer til nye publikumsgrupper

Dette er blitt en veldig bra utstilling som gjennomgående favner verk av høy kvalitet. Og siden den materialbaserte kunsten nå er det som alle vi se, som alle vil kobles til, tenker jeg at Tendenser i år har et langt større publikumspotensial enn tidligere.

Det er ikke lenger en kunstform som utelukkende tiltrekker seg gamle 68-ere med interesse for biodynamisk jordbruk eller steinerskolelærere med lilla Sigrun Berg-skjerf og fotformsko. Kunsthåndverket er selve tidens kunstform, fordi den representerer noe langsomt vakkert og kunstferdig som langt på vei har gått tapt i vår skjermbaserte virkelighet.