NRK Meny
Normal

Teateranmeldelse: Sjarmøretappe i Sherwoodskogen

Om du ikke visste det: Sherwoodskogen ligger i Trøndelag.

Robin Hood – Rai Rai i Sherwoodskogen 1

TRØNDERSK ROBIN HOOD: f.v. Josefine Frida Pettersen (Samantha) Klaus Sonstad (Lille-Jon) og Mari Hauge Einbu (Lady Marion).

Foto: BERRE v/Jens Westbye

Det er et fyrverkeri av et publikumsfrieri Trøndelag Teater byr på denne våren. Med sagnet om Robin Hood og trøndersk populærmusikk i skjønn forening kan det vanskelig gå galt for «Robin Hood – Rai rai i Sherwoodskogen». Når i tillegg en skuespiller fra p3-serien «Skam» står på rollelisten, er oddsene for publikumssuksess gode.

Levva livet

«Robin Hood – Rai rai i Sherwoodskogen» er en klassisk kjærlighetsfortelling snedig pakket inn i trøndersk pop og rock. Åge Aleksandersen, DDE, Margaret Berger og Knutsen og Ludviksen står for noen av de over 30 låtene som brukes i forestillingen, smart arrangert av musikalsk leder Åsmund Flaten. Det er som om trønderrocken egentlig kommer fra de dype sherwoodskoger eller deromkring.

Tree of love

Historien kjenner de fleste: den om gjengen av godtfolk som bor i skogen, og som tar fra de rike og gir til de fattige. Ved Trøndelag Teater har Lady Marion (Mari Hauge Einbu) vært borte fra sin Robin Hood (Gunnar Eiriksson) i flere år. Hun har tatt musikkutdanning ved LIPA, og det er ikke bare Robins hjerte som banker varmt når Lady Marion kommer tilbake. Sheriffens hjerte banker også. Det er duket for klassiske forviklinger, smarte planer og fiffig lureri.

Her blir det liv

Forestillingens styrke er dens ustoppelige energi, drivende tempo og sterke ensemble. Om ikke alle gjør like gode solistprestasjoner, så tar de kollektive numrene igjen for det. Dette kunne fort blitt en trønderslager-revy, men oppleves som noe annet. Det har med drivet i fortellingen å gjøre. Tross noen dødpunkter og en noe underlig festival underveis leverer Trøndelag Teater en original, men trygg musikal det er lett å like og lett å le av. Kvaliteten ligger i løftet trønderklassikerne får i et nytt musikalsk arrangement.

Med hud og hår

Men det er ikke til å komme utenom at det er en kjærlighetshistorie manusforfatterne Mads Bones og Olve Løseth presenterer, ikke en historie om heltedåder eller skjevfordeling i verden. Eller – om det er en heltedåd å vinne kjæresten tilbake og avsløre en svindler og to, så la gå. Særlig når straffen de får er å være en del av Rusken-patruljen på livstid. Aspektet med skjevfordeling forsvinner fort og oppleves ikke viktig i denne forestillingen. Har det noe å si? Tja. Ikke for den som kommer for å le.

Det går likar no

Josefine Frida Pettersen

«SKAM»-NOORA: Josefine Pettersen kjent fra «Skam» spiller Samantha Fox ved Trøndelag Teater.

Foto: BERRE v/Jens Westbye

Og le er det lett å gjøre – både av situasjonene de velkjente låtene presenteres i, og av prestasjonene til skuespillere som Anne Krigsvoll, som er en matrone av en amme. Av slapstickhumoren og av mange fine prestasjoner underveis. Av Josefine Frida Pettersens velbalanserte ungpikekløneri. Gunnar Eiriksson og hans mannskap tar publikum med på en sjarmøretappe gjennom Sherwoodskogen.

Men i en trøndersk populærmusikkatalog kan det vanskelig forsvares å ha med balladen om Bendik og Årolilja som bryllupssang for Robin og Marion. Sagnet er fra Telemark, melodien fra Østlandet. Dessuten gikk det ikke så bra med Bendik og Årolilja, men det er en annen historie.