Konflikten ved Festspillene i Bergen har hittil resultert i at åtte ansatte har sluttet på grunn av store samarbeidsproblemer med festspillsjef Bergljót Jónnsdóttir, og at flere er langtidssykmeldte. Da konflikten ble kjent var det påtagene vanskelig å få noen derfra i tale.
Det er viktig med åpenhet, mener Leif Terje Løddesøl. Foto: Erik Johansen/Scanpix
Mangelen på informasjon blir i slike tilfeller et stort problem, mener Løddesøl. For hvis imformasjonen ikke blir gitt så skaper media den selv poengterer han.
- Det må komme informasjon fra en institusjon som er berørt. Kommer ikke den, blir det graving i all verdens retninger. Da er det lett å finne rare ting andre steder, som kanskje blir større enn de fortjener.
Løddesøl kjenner ikke situasjonen i Bergen, og vil ikke uttale seg konkret om den saken. Men han mener at i alle konkrete konflikter, er det viktig at man kommer med mest mulig informasjon om saken, slik at den blir best mulig belyst.
- Men det er ikke lett ikke lett å være Jannik Lindbæk. Han har mange krav på seg. Han har et tempokrav, og han bør si noe om prosessen fremover. Veldig ofte vil man ikke ha noen konklusjon klar, men man kan fortelle om hva som foregår på veien dit, sier Løddesøl.
Kantinerådet
Løddesøl mener at det er klare forskjeller mellom en næringslivsorganisasjon og en kulturinstitusjon. Kunstinstitusjoner er mer komplekse, næringslivsorganisasjoner har ofte litt enklere og mer definerbare mål for virksomheten, som bygges opp gjennom et hierarkisk system, som letter aksepteres i næringslivet.
- I en kunstorganisasjon vil det lett oppstå forskjellige referansepunkter. På veien frem til ferdig forestilling er det nok mange som har lyst på å overse den hierarkiske oppbygningen prøve å gå mot der makten ligger, hos produsent, regissør eller hva som helst.
Det er ofte her konfliktområdet ligger, mener Løddesøl.
- Konklusjon blir at beslutningene da ikke fattes på operasjefens- eller administrerende direktørs kontor, eller i styrerommet, de fattes i kantinen.
Må tåle kritikk
Det stilles andre krav til kunstinstitusjonenes ledere enn til næringslivets, mener Løddesøl. Blant annet kreves det en ekstrem åpen kommunikasjon innad, og en betydelig styrke når det gjelder valg av hvilken vei man skal gå. For i en kunstorganisasjon føres alt arbeid frem til en konklusjon som alle får "se", og som kritiseres i pressen neste dag.
- Man blir liksom testet ut, ikke gjennom månedsresultater slik det skjer i næringslivet, men gjennom forestillinger og økonomiske resultater. Men denne evinnelige kritikken og alle kommentarene til de enkelte produkt underveis i løpet av året må være veldig slitsom.
Kulturbeitet, NRK P2, onsdag 26. november 2003