Taushet er gull

Johnslien gir våre overstimulerte sanser kjærkommen hvile

Galleri Riis

Som så ofte tidligere er Johnslien opptatt av å spille ulike formkvaliteter og materialiteter ut mot hverandre: Det myke mot det harde, det lette mot det tunge, det tredimensjonale mot det todimensjonale, skriver vår anmelder.

Foto: Vegard Kleven
Mona Pahle Bjerke
NRKs kunstanmelder

Marthe Johnslien, Relevo, Galleri Riis, Oslo, til 18.1.

«I have nothing to say, and I am Saying it» sa den eksperimentelle, amerikanske komponisten John Cage. Det er dette sitatet jeg må tenke på mens jeg går omkring i den norske kunstneren Marte Johnsliens nye utstillingen «Relevo» som nå vises i Galleri Riis i Oslo.

Som Cage utforsker Johnslien fravær og tomhet. Utstillingen favner fem enorme ensfargede flater, i bleke pastellfarger, lent opp mot galleriveggen.

Spor etter det tredimensjonale

Arbeidene er skapt ved at hun har skåret vertikale spor i to MDF-plater (hardt, dødt trevirke) som hun siden har felt sammen i en slags tredimensjonal korsform. Deretter har hun tvunget de to platene mot hverandre, tilbake i en todimensjonal tilstand. Men resten av det tredimensjonale blir værende i uttrykket som et slags spor, en brutt vertilal «søm» i overflaten.

Galleri Riis

Som Cage utforsker Johnslien fravær og tomhet. Utstillingen favner fem enorme ensfargede flater, i bleke pastellfarger, lent opp mot galleriveggen

Foto: Vegard Kleven

Objektene er siden forseglet med en kalkholdig pigmentert marmorsparkel.

Fra ulike vinkler

Det vertikale relieffelementet gjør at arbeidene fremstår som ulike fra forskjellige perspektiver. Fra en vinkel tegner “sømmen” seg bare som en svak sjattering i overflaten, mens den fra en annen blir en skarp linje som helt og holdent dominerer uttrykket.

Ulike formkvaliteter

Som så ofte tidligere er Johnslien opptatt av å spille ulike formkvaliteter og materialiteter ut mot hverandre: Det myke mot det harde, det lette mot det tunge, det tredimensjonale mot det todimensjonale osv.

Et vell av ideer

Men Johnsliens kunstneriske prosjekt dreier seg om mye, mer enn formkvaliteter. Hun snakker selv begeistret om buddhistisk tankegods som en viktig inspirasjonskilde for sin kunst. Hun er opptatt av grunnleggende erkjennelsesfilosofiske problemstilling knyttet til tanken om menneske som fanget i sine vrangforestillinger om virkeligheten. Dette er imidlertid tankegods som en uinformert betrakter ikke finner i arbeidene, men som man må lese seg til.

Rom for refleksjon

Det som derimot er en kvalitet ved arbeidene som man ikke må ha informasjon for å oppleve, er den eiendommelig freden som preger utstillingen: En kvalitet som gjør at man som betrakter får lyst til å sette seg ned, og bare bli i gallerirommet. I vår virkelighet er vi kontinuerlig bombardert av sterke visuelle budskap som kappes om vår oppmerksomhet. Den massive strømmen av impulser er som en voldtekt av vår sanseapparat.

Et lite stykke stillhet

Med «Relevo» gir Johnslien oss et kjærkomment øyeblikk av fred; et lite stykke stillhet i en oppjaget hverdag. Med sin meditative installasjon skaper hun et rom for refleksjon, der vi kan sitte med fallende puls, på trygg avstand fra handlegalskapen på Aker Brygge, og hvile våre slitne øyne.