Anmeldt av Jørn Gjersøe, nrk.no/musikk.
DumDum Boys gir nå ut sitt første studioalbum på åtte år. Bandet er: Prepple Houmb, vokal, foran, deretter fra venstre: Gitarist Kjartan Kristiansen, bassist Aslak Dørum, trommeslager Sola Jonsen og Atle Karlsen, keyboards. Foto: Berit Roald, Scanpix.
Flere plateomtaler finner du her!
Les også: Takk Lånekassen for DumDum
Det nye albumet åpner tungt og heftig, og vi kjenner tidlig at ”Lunta brenner” i det tette og heftige åpningssporet. En saftig rocker som står godt på egne bein.
Deretter forsøker bandet å ”Gå på vannet”. Men klarer dessverre ikke holde seg helt flytende. Dette er etter min mening en av de mindre gode låtene på albumet.
Garantert allsanghit
Så tar gutta det helt ned i en ”Tynn tråd”. En ballade skrevet av Aslak Dørum, som sammen med Kjartan Kristiansen er ansvarlig for alle tekstene på plata. En låt som garantert vil bli en allsanghit på konsertene, med lighterne høyt hevet.
Deretter kommer låta som allerede er blitt allemannseie gjennom radioen. ”Enhjørning” er helt klart et svært riktig valg som førstesingle, og absolutt et av de sterkeste sporene på plata.
Lettbeint og trivelig
Tittelsporet på ”Gravitasjon” er en countryaktig, ”Transit”-aktig låt om å stikke fingeren i jorda, og lunter lettbeint av gårde i et trivelig driv. Mens neste låt er ”Takke faen” – som er noe mer på det jevne, og mangler særtrekk nok til å fremheve seg som låt.
”Brillefint” kan godt bli et naturlig valg som andresingle fra albumet, igjen med et mer tett og tungt fengende driv, slik vi liker å høre gutta.
Den neste låta som jeg så fram til før jeg la cd’n i skuffen, på grunn av tittelen ”Tip top”, skuffer meg imidlertid noe. Jeg synes rett og slett ikke melodien er god nok til å forsvare den plassen den har fått.
Låta ”Stengetid” er imidlertid en bedre melodi, og en sånn en som i hvert fall jeg blir glad av å høre på, og som nok passer godt på et nachspiel.
Ny åpner?
Men dersom DumDum skal velge en ny låt til å åpne konsertene sine med framover, bør etter min mening et klart førstevalg være ”Seig jævel”. Låta åpner med en lang trommevirvel, og trommisen er jo ofte den første i et band som kommer ut på scenen. Og denne passer godt til å sette stemninga før en dumdumsk aften.
Om ”Stengetid” kunne passe godt på et nachspiel, vil siste låt på plata passe bedre dagen derpå. ”Waltzheimer” er et fint og kanskje litt trist punktum på plata. Ikke trist fordi den er dårlig, men fordi stemningen den beskriver er sånn.
Alt i alt virker det dessverre som om tyngdekreftene er i ferd med å merkes på gutta i DumDum Boys, som har virket mer lettbente tidligere. Og jeg hadde håpet at dette comeback-albumet skulle bli enda sprekere