NRK Meny
Normal

Tarjei Vesaas´ forfatterskap

1897-1970, født i Vinje i Telemark, gift med Halldis Moren Vesaas. En av de fremste og mest betydningsfulle norske forfatterne i den 20. århundre. Han skrev romaner, lyrikk og skuespill. Totalt gav han ut 22 romaner, 5 tekst- og novellesamlinger og 6 diktsamlinger. Gjennomgangstemaer i forfatterskapet er ensomhet, samvittighetsangst, irrasjonell skyldfølelse og kampen mellom oppbyggende og destruktive krefter i mennesket. Vesaas regnes som modernist, og er blant annet påvirket av tysk ekspresjonisme, men naturskildringene og tilknytningen til hans eget bygdemiljø i Vinje skiller ham fra andre mer urbant orienterte modernister.

Vesaas debuterte med romanen "Menneskebonn" i 1923. I likhet med de fleste av hans mellomkrigsbøker er "Menneskebonn" en realistisk bygde- og utviklingsroman med visse eksperimentelle trekk. Noen av de viktigste bøkene fra denne perioden er "Klas Dyregodt"-trilogien (1930-32) og "Det store spelet" (1934).

Det var først med "Kimen" (1940), en allegorisk roman om massepsykose og vold, at Vesaas fikk sitt litterære gjennombrudd. Det har vært vanlig å dele hans øvrige forfatterskap inn i to grupper –

1) symbolske og allegoriske romaner og

2) realistiske romaner med underliggende symbolmønstre. "Huset i mørkret" (1945) er en allegorisk roman og krigen og tilhører den første gruppen. Det gjør også romaner som "Bleikeplassen" (1946, dramatisert 1953), "Tårnet" (1948), "Signalet" (1950), "Brannen" (1961, filmatisert 1973) og den selvbiografiske romanen "Båten om kvelden" (1968). Til den andre typen romaner regnes "Vårnatt" (1954), "Fuglane" (1957, filmatisert 1968), "Is-slottet" (1963, filmatisert 1987) og "Bruene" (1966).

"Fuglane" blir ofte regnet som hans viktigste og beste bok. Det er en hjerteskjærende skildring av en periode i livet til den tilbakestående "Tusten" Mattis. Han har et rikt indre liv og et poetisk blikk på verden, men fordi han er hjerneskadet faller han utenfor og det finnes ingen plass for ham. "Mattis det er meg" har Vesaas sagt, og mange har lest boken som en beskrivelse av kunstneren som outsider. Vesaas fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1963 for pubertetskildringen "Is-slottet".

Han gav også ut flere novellesamlinger. "Vindane" (1953) ble oversatt til en lang rekke språk og gav ham et slags internasjonalt gjennombrudd. Vesaas´ første diktsamling "Kjeldene" kom ut i 1946. Han gav senere ut fem diktsamlinger som har vært viktig for utviklingen av norsk modernistisk poesi.

Allerede i 1925 debuterte Vesaas som skuespillforfatter med stykket "Prosten". Senere gav han blant annet ut skuespillene "Ultimatum" (1934) og "Morgonvinden" (1947), som begge ble oppført på Det Norske Teatret. I 1950-årene skrev han mange hørespill for NRK, blant annet –"Laurdagskveld" (1950), "Det rare" (1952), "Regn i hår" (1958).

Fra 1947 fikk Vesaas statens kunstnerlønn. Han mottok Gyldendals æresgasje fra 1951 og fikk Doblougprisen i 1957. Fra 1963 til 1966 var han nestformann i Den norske Forfatterforening. I 1971 ble det utgitt en samling tidligere ikke-publisert diktning fra Vessas hånd. Samlingen fikk tittelen "Huset og fuglen". I 1987-88 kom Vesaas "Skrifter i samling" ut i 14 bind.