Sjokkerte for 30 år siden - nå møter Trond Viggo dem igjen

I 1983 sendte NRK et program som for ettertiden står som Norges første reality-serie. Den da 31 år gamle Trond Viggo Torgersen hadde blitt kjent for det norske TV-publikummet med blant annet «Flode» og «Kroppen», og hadde fått idéen til et banebrytende program som skulle lage TV-historie.

I dokumentarserien «Nesten Voksen» inviterte Trond Viggo Torgersen 17 ungdommer fra forskjellige steder i landet til å være sammen i en tom leilighet i en uke.

Programmet var ment som en slags veiledningsserie i å bli voksen, og Torgersen snakket med ungdommene om evig aktuelle temaer som kropp, følelser, kjærlighet og sorg.

Skapte debatt

• Se første episode av serien her

Et program for og med ungdom var til da helt ukjent kost på norsk TV. Så mens noen hyllet programmet for å være modig og nyskapende, mente andre at serien var ren sosialpornografi.

I dag er Trond Viggo Torgersen stolt over programmet han var med på å lage for snart 30 år siden.

– Vi ville lage en programserie som slapp til ungdom, og noe slikt var aldri gjort tidligere. Vi brukte lang tid på research og fant til slutt en gruppe ungdommer som skulle tilsvare et slags gjennomsnitt for Norge.

– I «Nesten Voksen» fikk seerne se folk som gråt åpenlyst på TV og vi snakket om temaer som onani, sex, abort og homofili. I dag er det rart å tenke på at noe slikt ble sett på som sjokkerende, men det ble store debatter rundt dette i 1983.

– Har du «vofs»?

Torgersen har aldri helt klart å gi slipp på ungdommene han møtte for 30 år siden, og idéen til å lage en oppfølger har levd i mange år. I 2012 fikk han gjennomslag for prosjektet, og har sammen med regissør Vidar Josdal reist rundt i Norge for å møte igjen 17-åringene fra 1983.

Det var til tider en nervepirrende opplevelse, selv for en garvet TV-veteran.

– I likhet med de fleste mennesker blir også jeg sjenert i enkelte sosiale situasjoner, så jeg kjente jo hjertet banke når jeg sto utenfor og skulle ringe på døra. Derfor ble åpningsspørsmålene kanskje ikke alltid de best formulerte, sier han og utdyper.

– En gang spurte jeg om den jeg besøkte hadde fått katt, og det er kanskje ikke det mest naturlige å spørre om etter 30 år. Ved et besøk hos noen andre spurte jeg om de hadde fått «vofs», så jeg ble nok litt tatt av situasjonen ved et par anledninger, ler Torgersen.

Gråt på TV

I det første programmet møter Trond Viggo Jeannet Maria Sen Klaastad og Anja Stidahl.

Jeannet var den første som gråt på TV i Norge og det følelsesladde øyeblikket ble raskt en del av moderne TV-historie. Det var mange som ville ha en bit av den 17 år gamle jenta etter at programmet var over.

– Det var en enorm eksponering og jeg trodde det ikke var mulig at så mange brydde seg om en de ikke kjente. Folk sendte penger, gaver og jeg fikk mange hundre brev fra folk som ønsket meg alt godt, forteller hun.

Anja Stidahl hadde stor interesse for mat og ville bli kokk. Hun begynte på kokkelinja, men ble aldri kokk.

– Jeg ble gravid så jeg fullførte ikke skolen. Istedet studerte jeg produktdesign og pedagogikk og ble lærer i Kunst og Håndtverk.

I programmet forteller hun om hvordan det var å vokse opp i Norge som mørk på 80-tallet, og hvor frustrerende det var å måtte slåss daglig mot fordommene.

30 år med opp- og nedturer

Torgersen hadde ikke noe kontakt med de medvirkende i forkant og valgte å møte dem hver for seg på hjemlige arenaer fremfor å samle alle sammen til en gjensynssending i et TV-studio. Dette mener han har vært et helt vesentlige premisser for å kunne lage tette og nære portrett.

– Det skjer mye i et menneskes liv på 30 år og serien viser dette på en veldig ærlig måte. Ingen av de vi treffer er på toppen eller bunnen av samfunnet, og de forteller om oppturene og nedturene de har hatt siden vi sist møttes. Livet er ikke alltid så enkelt og jeg ser på dette som et slags dokument over gjennomsnittsnordmannen, forteller han.

På hjemmebesøk

Torgersen er utdannet lege og trekker paralleller til sitt gamle yrke når han skal beskrive hvordan det var å lage serien.

– Besøkssituasjonen er jo litt rar for begge parter og jeg skal jo møte disse menneskene på et grunnlag som virker naturlig, ikke anstrengt eller tilgjort. Det blir som å være lege på hjemmebesøk, hvor man er veldig privat helt til man skal gå igjen. Men jeg gjorde mitt ytterste for at dette skulle blir et naturlig møte og det tror jeg vi får frem i serien.