Hopp til innhold

Tidligere redaktør: – Journalister mangler folkeskikk!

Finn Sjue er tidligere journalist, redaktør og førstelektor i journalistikk ved HiO. I en ny bok tar han et kraftig oppgjør med mediebransjen, som han mener er i en etisk og moralsk krise.

Finn Sjue

Forfatter og tidligere pressemann Finn Sjue (69) mener at det ikke er den økonomiske krisen som er journalistikkens største utfordring, men manglende folkeskikk.

Foto: Lars Sætren / NRK

Den tidligere Klassekampen-redaktøren har i et tiår utdannet unge, lovende journalister ved Høyskolen i Oslo, og har kunnet bevitne overgangen fra skolebenken til «den harde virkeligheten» på nært hold.

Nå nærmer 70-årsdagen seg med stormskritt for den aktive pensjonisten – den velger han å markere med boken «Journalistikkens uutholdelige letthet», som kom ut denne uken. Her tar den tidligere journalisten og redaktøren et sviende oppgjør med sin egen bransje.

Les også: Lettkledte damer pryder tabloidene

Dagens presse er ingen vaktbikkje. Den er som en hissig, irriterende terrier som bjeffer i utide i stedet for å varsle i tide.

Finn Sjue til NRK.no

Moralsk krise

– Den økonomiske krisen de siste årene er én ting. Journalistikken er også inne i en moralsk og etisk krise, og den startet lenge før den digitale revolusjonen. Det går rett og slett på manglende folkeskikk, sier Finn Sjue til NRK.no.

En av de tingene forfatteren mener er et «kjempeproblem» i dagens mediebransje, er store overdrivelser.

– Små saker blir voldsomme oppslag og sjokktitler. Ta for eksempel Åslaug Haga-saken i 2008.

Åslaug Haga-saken, faksimile VG

Åslaug Hagas ulovlig oppførte og utleide stabbur førte til at hun valgte å gå av både som statsråd og partileder. Hun sykmeldte seg også en periode som en følge av mediepresset.

Foto: Faksimile

Da forsvant den daværende Senterparti-lederen og olje- og energiministeren ut av rikspolitikken etter et voldsomt mediekjør der det ble avslørt at hun hadde bygget en brygge og et stabbur uten nødvendig tillatelse.

– Misforstå meg rett, dette var forhold som var kritikkverdige og skulle frem i lyset. Men med den dimensjonen saken fikk i media, skulle man tro det var tredje verdenskrig som sto på døren. For folk flest gjør dette noe med troverdigheten til pressen, mener Sjue.

Han ønsker å minne om at mediene står i en særstilling i samfunnet ved å få lov til å opptre som både etterforsker, anklager og dommer uten å bli kneblet.

– Nettopp derfor er det viktig at vi oppfører oss skikkelig, og lar være å trakassere folk.

Les også: – Sibirkulde-oppslag er tabloid møl

Perfekt avføring

Et annet problem er ifølge journalistikk-lektoren journalister som prøver å fremstille noe som stort og viktig, når saken i virkeligheten er helt uten innhold.

Som eksempel trekker Sjue frem tittelen «Slik får du perfekt avføring», som ble publisert i Dagbladets nettutgave lørdag 10. november 2012. I arbeidet med boken gikk forfatteren gjennom svært mange aviser, og resultatet var nedslående:

– Jeg fant ut at fra én tredjedel til halvparten av avissidene var fylt med denne type journalistikk, i tillegg til promotering av nye bilmodeller og fryktjournalistikk, hevder Sjue.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Flått-forsider i Dagbladet

Dagbladet kan ikke få understreket godt nok hvor farlig flåtten var i 2011. Og i 2012.

Foto: Faksimile/montasje

Særlig fryktjournalistikken er et tema som får gjennomgå mellom den tidligere redaktørens permer. Finn Sjue har en mangesidig karriere bak seg, før pressetiden var han en del av ledelsen i både AKP (m-l) og RV, i tillegg er han utdannet psykolog. Det er særlig med de psykologiske kunnskapene i bakhodet han langer ut mot «slik»-, «du»-, «sjokk»- og «alarm»-artiklene.

– Jeg er helt sikker på at flere aviser satser helt bevisst på å spille på frykt hos leseren. For frykt selger. Dette synes jeg er svært kynisk, uttaler Sjue.

I boken går han enda lenger i å antyde at en mektig legemiddelindustri og medier ofte spiller på lag til gjensidig fordel av helsehysteriet. Sjue skriver videre at han savner noen som stiller det klassiske spørsmålet «qui bono?» Hvem tjener på det?

«En trenger ikke være spesielt paranoid anlagt for å mistenke mange aktører på helsemarkedet for å pushe slike oppslag».

Det koster ikke noe å oppføre seg, eller å si unnskyld.

Finn Sjue til NRK.no
Pensjonsalarm i Dagbladet

Pensjonen din er også noe du bør frykte for.

Mangler selvkritikk

Overfor NRK.no påpeker Sjue at han ikke mener å svartmale hele mediebransjen, og at dagens journalistikk fortsatt har mye godt i seg. Blant annet innenfor featurejournalistikken, kommentatorstoff og i noen utenriksredaksjoner.

– Det var ikke sånn at det var bedre før, men vi må kunne kreve enda mer at journalistene i dag.

På særlig ett punkt mener han mediebransjen som en helhet har en lang vei å gå: Evnen til å ta selvkritikk.

– Redaktører og journalister er merkelig unnvikende mot å beklage feil og trykke tydelige dementier! Fra dagliglivet vet vel de fleste at hvis man gjør en feil overfor naboen og beklager dette, så øker respekten naboen har for deg. Det virker nesten som om redaktører og journalister tror at det motsatte vil skje: At de mister lesere eller lyttere hvis de innrømmer feil, undrer Sjue.

Til tross for til dels krasse utspill og skjemmende anklagelser i den nye boken, frykter ikke den tidligere pressemannen at uttalelsene vil skyve ham ut av varmen i pressekretser.

– Hvis det å holde seg inne betyr at jeg må varme meg på florlett stoff og dårlig loff, velger jeg heller å stå ute i kulden.

Er ikke feilfrie

Det holder ikke å hevde at vi er viktige. Vi må daglig vise at vi er det.

Kjersti Løken Stavrum til NRK.no
Kjersti Løken Stavrum

Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund er enig i at unnskyldningene sitter for langt inne hos journalister og redaktører.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Selv om generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund ikke deler Finn Sjues dystre spådommer om journalistikkens fremtid, er hun enig i at «unnskyld» er et ord som sitter altfor langt inne hos pressefolk.

– I Presseforbundet og PFU ville vi hatt mindre å gjøre hvis redaksjonene tidligere hadde tatt tak i små og mellomstore opplevelser som intervjuobjekter og andre har hatt i møte med avisen. Det bør være en selvfølge å svare på henvendelser, rette opp feil eller si unnskyld, påpeker Stavrum overfor NRK.no.

Hun mener at bransjen må erkjenne at ikke engang journalister eller redaktører er feilfrie.

– Unnskyldninger sitter uforklarlig langt inne. Samtidig har pressen som samlebegrep lav troverdighet, det skyldes nok at vi gir uttrykk for at vi er ufeilbarlige, sier Kjersti Løken Stavrum, som tidligere har hatt flere redaktørstillinger i Aftenposten.

Når det gjelder medienes dekning av Åslaug Haga-saken innrømmer generalsekretæren at hun kan nevne enda flere eksempler på saker som har blitt blåst ut av proporsjoner.

– Jeg får alltid en ekkel følelse når jeg ser slikt. I forbindelse med romkvinnesaken, sa Jon Hustad i Dag og Tid det veldig bra: Flere redaksjoner burde starte dagen med i fellesskap å drøfte om det er andre måter å se en sak på, minner Stavrum om.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP