Omsorgstrang
E-kjæledyret Tamagotchi dukket opp i 1997, og et velsmurt markedsførings-apparat sørget snart for hysteriske tilstander. For en gangs skyld flommet landet over av både nestekjærlighet og omsorgstrang fra barn og unge som ville leke med de bortskjemte plastklumpene som krevde konstant oppmerksomhet.
Piping i utide
"Hent pinnen, Fido!" (Foto: Scanpix)
Tamagotchi bestod av et enkelt data-program som reagerte på ulike stimulanser som mating, trøsting og kjæling. Alt foregikk uspennende nok ved å trykke på små knapper, og til gjengjeld kunne Tamagotchi tilby verken pels eller koselyder, men derimot et digitalt display med en ubestemmelig figur på og en microchip som pep i utide. Skolelærere rev seg i håret over stadige forstyrrelser i undervisningen, og foreldre måtte finne seg i å ta over matingen når eieren ikke hadde mulighet.
Døde raskt
Det finnes neppe noe som er mer nedverdigende enn det var å sitte barnevakt for en annens Tamagotchi, og det eneste forsonende trekket med disse usjarmerende vesenene var at de "døde" forholdsvis raskt hvis de ikke fikk nok stell og oppfølging. Til slutt ble folk gudskjelov lei av maset og den evinnelige pipingen, og nå ligger Tamagotchi nederst i skuffen med flate batterier, samtidig som salget av kattunger har økt igjen.