Tallenes tale

Roy Eldridge (1911-1989) kunne kommandere trompeten som ingen andre samtidige

Om man legger seg på minne Roy Eldridges selvhevdende gemytt, hans vilje til musikalsk fornyelse - og hans permanente press mot yttergrensene av hva trompeten som instrument kan evne - så blir kontrasten til pythagoreerne tydelig. Forestiller man seg derimot Eldridge som framstående medlem, ja kanskje sogar leder av et samfunn av svarte jazzmusikere, med et eget språk, egen musikksmak, egne regler for godt og slett - ja da blir han et medlem av et religiøst-musikalsk kollektiv - i nær slekt med pythagoreerne. Eksperimentet med å føre sammen Roy Eldridge og pythagoreerne får altså et tvetydig utfall.

Hør: Studio Sokrates om Roy Eldridge og Phytagoras, del 2

Forestill deg

en jazzklubb, et lite, mørkt og røykfyllt lokale, tettpakket, et band på podiet og vennlige skygger: Chicago eller New York, New Orleans eller Kansas City. Er det for dristig å hevde at fellesskapet der inne minner om et religiøst fellesskap. Særegne ritualer, egne ord og uttrykk som karakteriserer forhold bare de innvidde forstår, et eget musikalsk uttrykk, en særegen dramaturgi og et overordnet felles mål: Å la seg rykke ut av dagliglivets trivialitet - å hen-rykkes til en annen og vennligere breddegrad. Er det for drastisk å tenke slik om jazzklubben? Hvis ikke: Hva da med pythagoreerne i Kroton?

Jazzklubben: Et religiøst fellesskap?

Drivkraften - en velutviklet misnøye med det jordiske, nederlag, tilfeldigheter, ubegripelig distribusjon av smerte og lidelse, kort sagt: En livserfaring som ligner på de svarte amerikanernes. Pythagoreerne lagde en egen religiøs kult der tilbedelse, visdomsregler og musikk inngikk som en sentral del av ritualene.

Siste gang

Roy Eldridge turnerte med hvite storband, hans eminente trompetspill gjorde ham raskt til stjerneartist, forteller Knut Borge (sendingen 5. januar - lag link). - Men ydmykelsene av svarte musikere stod i kø, og til slutt bestemte Eldridge seg for å slutte: -Nå har jeg turnert med et hvitt storband for siste gang. Deretter gikk han over til å kultivere sin kunst, musikken, jazzen, sammen med likesinnede. -At Eldridge er en sentral bidragsyter i jazzens historie hersker det ingen tvil om, derfor er det underlig at han aldri nådde den samme berømmelse som Dizzy Gillespie og Louis Armstrong.

Musikken

1:

Tittel : BODY AND SOUL

Kompon. : GREEN, JOHN WALDO

Komp-år : 1930

Utøver : ELDRIDGE, ROY (USA)

Genre : JAZZ

Besetn. : TROMPET + STORBAND

Innspilt: 19440626 Utgitt: 19910000 Spor: 0008 Tid: 0316

Platetit: AFTER YOU'VE GONE

Merke-nr: MCA GRP 16052

2:

Dale's Wail.

Priv, ikke i NRKs arkiver

Our Best/Cref Record

A CLEF Records Original 12" Album (MG C-639) HI-FI Mid 1950s,

Oscar Peterson (p); Lester Young, Flip Philips, Illinoi jacquet (ts); Roy Eldridge (tr); Charlie Parker (as); Chico O'Farrill; Count Basie; Billie Holiday; Gene Krupa, Buddy Rich (ds)

Studio Sokrates fra 12.01.02. Musikken er redigert bort.