Ta det som en mann

Hva betyr det «å ta det som en mann»?
Et brennende spørsmål med kort lunte.
Still spørsmålet til din forlovede – og observer hva som blir sagt.

Naken mann
Foto: 1996-98 AccuSoft Inc., All rights reserved

Hør: Studio Sokrates: Iris Murdoch og Anita O'Day del 1. 17.01.2009

Mannsmot
En av kardinaldygdene var mot, (andreia). Platon og Aristoteles er litt uenige om denne dygden. Er det snakk om «mannsmot» som bare menn kan inneha – eller er mot en dygd for damer også? Aristoteles var i villrede – mens Platon tenkte seg at hvis kvinner og menn fikk samme utdannelse og samme muligheter i samfunnet – så kunne både menn og kvinner bli modige på samme måte. Men kvinner litt mindre modige, siden de har en svakere kropp.

Vi sier jo fortsatt «ta det som en mann» forteller filosof Elin Svenneby i denne utgaven av Studio Sokrates. – Men når vi sier det så mener vi antakelig «ta det som et menneske med dygd». Altså: «Skikk deg!», «hent fram dine beste karaktertrekk!», «vær modig, vær vis, vær måteholden».

Det gode
Visdom, mot, rettferdighet og måtehold er fire aspekter ved det Platon og Aristoteles omtaler som «det gode». Måteholdet inngår i så vel rettferdighet som mot og visdom. Et rettskaffent menneske må kunne oppvise måtehold – ellers kan det tippe over – og bli retthaversk i stedet for rettferdig. Dette skjer veldig ofte. Bare sjekk alle bloggene på Internett der man diskuterer spørsmålet «å ta det som en mann».

Dygdene som Platon og Aristoteles skriver om, blir ikke til av seg selv. De må innarbeides, innøves og læres – og dette har å gjøre med (barne)oppdragelsen. Det er derfor Platon framholder at musikk og gymnastikk er så sentral i oppdragelsen, mens Aristoteles omtaler musikken i sine tekster om politikken. I bunn og grunn dreier oppdragelsen seg om å få snudd våre «naturlige» tilbøyeligheter. Fra «jeg vil ha! » til å utvikle en sans for hva de andre, fellesskapet trenger av dine (ånds)evner. Kennedy sa det slik: «Ask not what America can do for you – ask what you can do for America»

Amerika: Gene Krupas orkester, Roy Eldridge og Anita O'Day: «Let me of Uptown», 1941:

Musikken
Det er fristende å peke på at artisten denne uken, Anita O’Day levde et liv i jazzen. Komplisert og på mange måter selvsentrert. Men i likhet med Chet Baker som vi lekte med før jul var viljen til å meddele seg som jazzartist den altoverskyggende hos Anita O’Day – slik vi så den var hos Chet.

Dette betyr jo at vokalisten ville nå ut til oss (fellesskapet, de andre) med musikken sin. For enhver pris. Dette forteller oss kanskje noe om hvordan «det gode» hadde en plass i Anita O’Days liv og musikk?

1: Let me off Uptown
2: Massachusetts