1. Antonio Vivaldi, «Våren», fra «De fire årstidene»
Denne er ikke til å unngå. Kanskje musikkhistoriens mest kjente vår. I konkurranse med vår alles Grieg sin. Uansett, her lar Venezias rødhårede prest sol og våryre toner flomme etter vinterens dystre klanger. Hvem kan unngå å bli glad?
2. Ludwig van Beethoven, Fiolinsonate nr. 5 – «Vårsonaten»
Tilnavnet «Vårsonaten» fikk dette stykket faktisk etter Beethovens død. Men Beethoven hadde sikkert likt navnet, han hadde sine lyse sider også. Sonaten uttrykker i hvert fall alle vårens livlige og lekne sider. Som her i 4. sats.
3. Edvard Grieg, «Våren»
OK, dette er selve våren. I hvert fall den norske. Vi ikke bare hører, men kan se for oss hvordan vårens varme vinder transformerer det frosne landskapet til klukkende liv. En mer nasjonalromantisk vår finner du neppe.
4. Christian Sinding, «Frühlingsrauschen» («Vårbrus»)
Eller, jo kanskje Griegs «Våren» har en nasjonalromantisk konkurrent i Sindings «Vårbrus» – «Frühlingsrauschen». Her fornemmer vi sildrende småbekker som øker til tordnende fossestryk om våren. En klassiker i Ønskekonserten og i de tusen hjem.
5. Frederick Delius, «On Hearing the First Cuckoo in Spring»
Den første gjøken er definitivt et vårtegn. I dette stykket av engelske Frederick Delius tas vi med via gjøkens ko-ko til, hva ellers, den norske folketonen «I Ola-dalen, i Ola-tjønn». Som også Grieg har brukt. Ja, Delius var en stor beundrer av Grieg.
6. Robert Schumann, Symfoni nr. 1 – «Våren»
Robert Schumanns liv er en trist historie. Med noen lyspunkt. Som da han traff sin Clara og giftet seg. Vårsymfonien er skrevet da, og bærer preg av sprudlende vårkåthet. Kanskje var han faktisk lykkelig. En liten stund. Men vi kan fortsatt glede oss over musikken.
7. Aaron Copland, «Appalachian Spring»
Selvsagt har de vår på landsbygda i Pennsylvania i USA også. I dette stykket har komponisten hatt beskrivelsen av et vårlig bryllup i tankene. Åpningen er en malerisk beskrivelse av soloppgangen på bryllupsdagen.
Mer klassisk musikk finner du her:
