Oppfinneren av LSD, sveitseren Albert Hofmann, ble sin egen forsøkskanin, da en liten dose av stoffet trakk inn gjennom fingeren hans under et eksperiment i april 1943.
Det skulle vise seg å bli en merkelig dag på jobben. Han jobbet for det farmasøytiske firmaet Sandoz i Basel i Sveits.
Ga mersmak
- Jeg måtte dra hjem fra jobb, fordi jeg plutselig ble truffet av en brå følelse av ubehag og mild svimmelhet, skal han ha forklart i et memoar til sjefene sine i Sandoz.
Cary Grant (1904 - 1986) forsvarte LSD og mente det kunne hjelpe å gjøre deg kjent med ditt indre.
Foto: SCANPIX Sverige / SCANPIXSykkelturen hjem ble en interessant opplevelse for kjemikeren:
- Alt jeg så ble forvridd som i et tullespeil, forklarte han.
Han mistet etter hvert fullstendig fartsfølelsen på sykkelen.
- Jeg hadde en følelse av at jeg hadde slått rot og sto fullstendig stille. Men assistenten min fortalte meg at jeg faktisk holdt svært høy hastighet.
Albert Hofmann hadde akkurat vært på historiens første syretripp.
Og den ga tydeligvis mersmak. For tre dager senere prøvde han stoffet igjen. Men denne gangen med en større dose.
Bad trip
Rusen denne gangen sendte ham ut i et forferdelig skrekkunivers, en såkalt ”bad trip”.
- Stoffet tok meg fullstendig over. Jeg ble fylt av en overveldende frykt for at jeg skulle bli gal. Jeg ble tatt med til en annen verden, en annen tid, skrev Hofmann.
The Beatles slapp singelen 'Lucy in the sky with diamonds' til 1967-albumet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Sangtittelen refererer egentlig til en tegning John Lennons sønn, Julian, laget på skolen. - Vi tenkte aldri på LSD-initialene når vi lagde sangen, men det var det ingen som trodde på, har Paul McCartney forklart i et intervju.
Foto: SCANPIX - arkivfoto - fotograf ukjent / SCANPIXDen sveitsiske kjemikeren oppdaget LSD i 1938, mens han studerte en sopp som levde på blant annet hvetekorn til medisinsk bruk.
Indre problemer
Hofmann og det vitenskaplige miljøet mente hallusinogenet kunne brukes i psykiatrisk forskning.
Forskerne mente dopet forsterket indre problemer og konflikter, noe som kunne hjelpe til å identifisere og behandle sykdommer som for eksempel schizofreni.
Tirsdag døde han av et hjerteinfarkt i sitt hjem i Basel i Sveits, 102 år gammel.
- Ikke min feil
Hofmann forsvarte hele sitt liv det narkotiske stoffet, med det fulle navnet lysergic acid diethylamide-25, på norsk: lysergsyredietylamid.
I de gode gamle dager. Albert Hofmann holder fram en modell av LSD-molekylet.
Foto: STR / AFP- Jeg laget det som medisin. Det er ikke min feil om folk misbruker det, skal han ha sagt.
LSD ble verdenskjent i 1950- og 60- årene blant annet gjennom Harvard-professor Timothy Learys slagord: ”Turn on, tune in, drop out”.
Skrekkhistorier
Hallusinogenet, som gjerne identifiseres med hippiebevegelsen, ble så omfavnet av pop-sosieteten verden over.
Både skuespillere som Cary Grant og utallige rockerne snakket varmt om stoffets påståtte bevissthetsutvidende virkning.
Trass i skrekkhistorier om folk som myrdet eller hoppet ut av vinduer under påvirkning av LSD, holdt Hofmann på sin oppfatning om at stoffet hadde positiv effekt.
- LSD kan hjelpe til med å åpne øynene dine, mente han.
Problembarn
Før stoffet ble forbudt i USA i 1966 og flere land fulgte, solgte Sandoz LSD under navnet Delysid. Det var kjent som et av de sterkeste stoffene i medisin. Ett gram var nok til å dope ned 10 000 til 20 000 mennesker i 12 timer.
Leger ble også oppfordret av det farmasøytiske firmaet til å prøve hallusinogenet selv.
En vanlig dose var i 1960-årene på mellom 100 og 200 mikrogram, i dag ligger vanlig brukerdose på 50-100 mikrogram.
Albert Hofmann blottet imidlertid en viss selvinnsikt gjennom tittelen på boken han slapp i 1979: LSD : My Problem Child.
