Da Jane Means Appleton Pierce fikk nyheten om at hennes mann Franklin Pierce var valgt som demokratens presidentkandidat i 1852, besvimte hun.
Grunnen til at hun besvimte var kanskje fordi hun ante at det var inngangen til verre tider for henne og den lille familien. Og det fikk hun jo helt rett i.
Begynte bra
Det hele begynte egentlig ganske bra. Jane Means Appleton var ett av seks barn i en søskenflokk i en veslåtende konservativ familie, der faren var prest og rektor ved et college.
Jane levde et beskyttet liv, der hun lærte alle de ting en ung kvinne i en bedre familie skulle lære på 1800-tallet, med andre ord brodering, konversering og pianospill.
Forelsket seg
Faren døde da Jane var 13 år gammel, og mor tok med seg barna til New Hampshire. Der møtte Jane Franklin Pierce en ung, kjekk advokat med politiske ambisjoner. Det var kjærlighet ved første blikk:
Det var slett ikke ikke populært at Jane falt for Franklin Pierce. Familien mente at han var helt upassende. Det kan hende det var grunnen til at de ikke giftet seg før Jane var 28 år gammel, hun var en gammel jomfru etter datidens standard. Men de fikk hverandre, og det var jo det viktigste.
Svake nerver
Man skulle tro dette var starten på et lykkelig familieliv for Jane og Franklin Pierce. Men Jane var sykelig, hadde svake nerver, og var svært religiøs.
Dessuten var hun svært menneskesky, og hatet selskapeligheter. Men Franklin elsket sin kone, og ga henne frihet til å flykte fra det politiske liv i Washington og søke tilflukt hos familien når hun følte for det - og det gjorde hun ofte.
HØR:
Hør også:
Mistet alle barna
Franklin og Jane fikk tre sønner, den ene døde tre dager gammel, den andre døde av tyfus da han var fire år og den tredje sønnen het Benjamin, eller Bennie. 11 år gammel var han på togreise sammen med foreldrene, bare en måned før Franklin Pierce skulle innsettes som USAs 14. President.
Toget kjørte av sporet, Jane og Franklin Pierce fikk bare skrubbsår, mens Bennie, deres eneste gjenlevende barn, ble drept foran øynene deres.
Kom seg aldri
Livet til Jane Pierce ble lagt i grus. Hun kom seg aldri etter togulykken der Bennie ble drept. Og selv om hun ble med sin mann inn i Det Hvite Hus som førstedame en måned etter ulykken, deltok hun i grunnen aldri i det offentlige liv etter dette.
Hun holdt seg i sine private rom, som oftest alene. Og brukte mye tid på å skrive brev til sine døde barn. President Franklin Pierce kan ikke ha hatt et lett liv, han heller.
Skyggen i Det Hvite Hus
Er det da ingen lyspunkter å fortelle om i livet til Jane Pierce? Svaret på det er i grunnen nei.
Hun ble kalt for Skyggen i Det Hvite Hus da hun var førstedame der. Seks år etter at de flyttet ut av Det Hvite Hus, døde hun, da hadde hun utviklet tuberkulose og kronisk depresjon.
En sønderknust Franklin Pierce gravla sin 57 år gamle kone sammen med deres døde sønner. Og det var slutten på et liv så tungt og trist at man nesten kan dra et lettelsens sukk.
