Hopp til innhold

Syngende reke i sentrum av norsk VR-opplevelse

«Kabaret» blander elementer fra film, musikk og dataspill for å fortelle om livet i havet.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Med VR ønsker jeg å gi en følelse av nærhet til dyrene og livet i havet. Et sted som er viktig for oss alle, men som vi vanligvis ikke har tilgang til, forteller kunstner Gina Thorstensen.

Etter å ha jobbet med animasjonsfilmer, skulpturer og kunstdesign dykker hun nå ned i nytt farvann. Erfaringen hun har som visuell kunstner brukes til å lage håndtegnede korallrev og syngende sjødyr, som skal gi liv til den virtuelle havbunnen.

– Jeg har alltid hatt lyst til å lage mine egne verdener hvor jeg kan invitere folk inn. Her kan jeg designe hvordan alt ser ut, men også reglene for hva som skjer. Det er morsomt og inspirerende.

Vil la deg svømme i dypet

Kunstner og filmskaper Gina Thorstensen.

Kunstner Gina Thorstensen jobber og bor i Oslo.

Foto: Alexander Fredriksen-Sylte / NRK

I «Kabaret» møter vi en reke nede i dypet som drømmer tilbake til en tid hvor korallrevet rundt var hjem for tusenvis av dyr.

Hvordan menneskapte endringer påvirker korallrev og livet i havet, er kjernen i fortellingen.

– Opplevelsen kan ses på som et universalt bilde på hvordan livet i havet er truet. Deler av den er lagt til kaldtvannskorallrevet utenfor Røst i Lofoten og hvordan oljeindustrien truer de arktiske økosystemene.

Historien som blir fortalt knyttes sammen med publikums mulighet til å selv svømme rundt og påvirke omgivelsene.

Målet er å gi publikum en sterkere følelse av tilhørighet, som kan skape beundring for livet under vann, men samtidig refleksjon rundt hvordan vi behandler sårbar natur.

Skjermbilde av VR-opplevelsen «Kabaret».

Reka er en av de levende dyrene du møter i VR-opplevelsen. Du må selv svømme fremover med to interaktive hender for å ta historien videre.

Foto: Gina Thorstensen

«Kabaret» startet som et masterprosjekt ved Den norske filmskolen. Da Thorstensen var ferdigutdannet rekrutterte hun en tidligere medstudent på lyddesign og to utviklere fra Danmark og Tyskland for å kunne ta prosjektet videre. Hennes samboer ble også rekruttert – som stemmen til reka.

Nå, etter fire års utvikling fra ídé til siste VR-strøk, nærmer de seg en premiere.

– Foreløpig er planen å først vise den frem på festivaler og utstillinger, så får vi se. Vi bruker Oculus Quest som utspillingsplattform, men vi har ikke rukket å ta stilling til hvor tilgjengelig den skal på de ulike VR-plattformene.

Mener VR er hvor internett var på 90-tallet

Både virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) er teknologi som har eksistert noen år nå. Dyrt utstyr, ledninger og bevegelsessyke har vært noen av utfordringene for å nå ut til de store massene.

Metas satsing på Metaverse og VR-brillene Oculus, i tillegg til en ny generasjon VR-headset for spillkonsollen Playstation 5, vil igjen åpne for at teknologien havner i stua til flere norske hjem i årene som kommer.

Det skjer en rivende utvikling på VR-feltet og alt som har med måten vi lager og ser på audiovisuelle historier, mener professor Trond Lossius ved Den norske filmskolen.

VR og AR er fremdeles der internett var de første årene; noe vi hadde hørt om, men ikke alle av oss hadde prøvd. Denne teknologien vil komme sterkere fremover.

VR er noe som omslutter både spill og film, mener professoren.

Vi må slutte å tenke på dette som to forskjellige ting. Det er et kontinuerlig felt. Det å føle seg fysisk tilstede inne i verdenene forandrer måten vi tenker og forteller visuelle historier. De må fortelles gjennom opplevelsen av stedene man er i.

Det Gina jobber med utvider og endrer ting fra regulær film. Det er interaktivt og har fortellerteknikker vi kjenner fra spill, men så vil du likevel se at opplevelsen minner om film.

Kunstner og filmskaper Gina Thorstensen.

Skal det flyte godt i havet, må alle bitene henge sammen og flyte godt teknisk. Det gjenstår fortsatt litt fin-kalibrering før «Kabaret» er ferdig.

Foto: Alexander Fredriksen-Sylte / NRK
Skjermbilde av VR-opplevelsen «Kabaret».

Teamet bak «Kabaret» består av fire personer: Gina Thorstensen, lyddesigner Therese Næss Diesen og programmerere Milan Grajetzki (Tyskland) og Morten Andersen (Danmark).

Kunstner og filmskaper Gina Thorstensen.

– At koraller er levende dyr er det ikke mange som tenker på, forteller VR-kunstneren. Her tester Gina Thorstensen siste versjon.

Foto: Alexander Fredriksen-Sylte / NRK

Vil kombinere VR med andre ting

Dette blir ikke det første og siste VR-prosjektet til Gina Thorstensen. Hun skal også utvikle en VR-musikkvideo sammen med en artist fra Australia. Fremover skal hun også jobbe med andre prosjekter som er basert i en virtuell virkelighet.

I «Kabaret» skjer alt inne i VR-brillene. Det er ingen instruksjoner eller fysisk installasjon knyttet til den. Det passet til dette prosjektet, men jeg er interessert i å kombinere VR med andre uttrykksformer, noe jeg kommer til å utforske mer i mitt neste prosjekt.

Jeg har alltid likt å eksperimentere med formater og materialer, og jo mer jeg lærer i VR jo flere muligheter ser jeg, avslutter hun.

Videre anbefalt lesestoff:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober