Hopp til innhold

Syng for å halde Ukraina levande

– Alt som er ukrainsk er for augeblinken eit symbol på motstand, seier artist frå Ukraina.

Ukrainske soldater synger sammen i Kyiv.

Medlemmar av det ukrainske sivilforsvaret spelar gitar og syng medan dei venter på å eskortere ein drivstofftransport i Kyiv, få dagar etter invasjonen.

Foto: Vadim Ghirda / AP

Ukrainske folkesongar og sørgesongar spreiar seg på nett. Det same gjer videoar av folk som syng og spelar ymse melodiar for å halde motet oppe.

Arve Hansen i Den Norske Helsingforskomité har forska på Russland-Ukraina-krigen. Han har også skrive boka «A War of Songs: Popular Music and Recent Russia-Ukraine Relations» om musikkbruken i krigen, som har vart sidan 2014.

Musikk er ein viktig del av ukrainsk kultur. Difor er det naturleg at ukrainarar brukar musikk for å tilarbeide, forstå og kommentere det som føregår rundt dei.

«Russisk krigsskip, dra til helvete» har blitt opposisjonssalme

Sitatet spreidde seg over natta då eit russisk krigsskip utanfor Slangeøya i Svartehavet, på invasjonsdagen, sende ei radiomelding til ukrainske grensevakter med beskjed om å overgje seg.

Svaret til dei ukrainske grensevaktene på Slangeøya: «Russisk krigsskip, dra til helvete» har alt blitt eit symbol på Ukraina sin motstand mot Russland.

I tillegg til memer, som går verda rundt, var den unge ukrainske poeten Alexandra Smilyanskaya raskt ute med å skrive det om til eit dikt, som også gjekk viralt.

Deretter laga ukrainaren Alexander Sychek ein melodi til diktet. Komposisjonen kallar ukrainarane «opposisjonssalme mot inntrengarane».

– Musikken eit våpen

På nettet florerer nå ulike versjonar av den ukrainske nasjonalsongen, spelt inn frå undergrunnen i Ukraina, bomberom og midt i krigssona blant anna.

Dei første verselinjene i nasjonalsongen les «Ennå er ikkje Ukraina si ære eller fridom død. Framleis, mine ukrainske brør, smiler skjebnen til oss» – ord som ukrainarar verkeleg kan identifisere seg med nå, seier Hansen.

Ukrainske operaartistar syng nasjonalsongen medan frivillige hjelper til med å førebu seg på russiske angrep.

Den ukrainske artisten Kostiantyn Pochtar, med artistnamnet Postman, er busett i Polen. På 20 timar klarte han, med hjelp av ein polsk konsertarrangør, å organisere ein omfattande turné i Polen, for å samle inn pengar til Ukraina.

Så godt som kvar dag i ein månad skal han spele konsertar i heile Polen. Pengane han tener sender han rett tilbake til krigsrammede i Kyiv. Han seier at musikken hans er eit våpen.

– Vi bør ikkje gløyme at vi som nasjon blei eit mål også fordi Russland nektar for vår eksistens. Så alt som er ukrainsk blir for augeblinken eit symbol på motstand, anten det er ein song, film eller ein pistol, seier Pochtar.

Den ukrainske artisten Postaman

Den ukrainske artisten Kostiantyn «Postman» Pochtar, busett i Polen, har på rekordtid organisert ein månad lang turné i Polen for å samle inn pengar.

Foto: Kris Kulakovska

– Musikken gjekk frå framtidspositiv til alvorleg

Den ukrainske regjeringa si avgjerd i 2013, om tettare band til Russland, utløyste store protestar og ein tre månader lang revolusjon i Ukraina.

Under revolusjonen prøvde Arve Hansen i Helsingforskomiteen, som budde i Ukraina på den tida, å analysere korleis musikken endra seg.

– Vi såg at musikken gjekk frå positiv, kreativ, morosam og framtidspositiv til å bli meir og meir alvorleg.

Heilt på slutten av revolusjonen i 2014 var det ein sørgemelodi som spreidde seg.

Dagen etter at over hundre demonstrantar mista livet, den 22. februar 2014, høyrde ein «Plyve katsja» runge over Majdan i Kyiv.

– Dei opne kistene, som blei bårne over plassen medan songen blei spelt, har brent seg fast i den kollektive ukrainske medviten, seier Hansen.

«Plyve katsja», som handlar om tap, har sidan blitt spelt i gravferder for mange drepne og falne ukrainske soldatar i løpet av dei siste åtte åra. Og Hansen trur songen nå vil få ei vekking.

– Alt nå ser eg YouTube-videoar med den same musikken, men med bilde av øydeleggingar og det helvete som Ukraina nå er i, seier Hansen.

«Plyve katsja» rungar i høgtalarane under ein sørgeseremoni for ukrainske ofre på Majdan i Kyiv i 2014.

– Viss slutten var i morgon, måtte vi ha det gøy

Kostiantyn «Postman» Pochtar er ein del av ei musikkbølge som blomstra opp i Ukraina etter revolusjonen.

Vi hadde alle i bakhovudet at den store krigen kunne starte igjen når som helst, og viss slutten var i morgon, måtte vi ha det gøy. Det resulterte i ei verkeleg, verkeleg levande musikalsk scene. Det var den beste tida nokonsinne, seier Pochtar.

Nå som den store krigen er eit faktum er han i uvisse om kva som vil skje med framtida til den ukrainske musikkscena.

For å vere ærleg anar eg ikkje. Det er definitivt for tidleg for refleksjon, seier Pochtar.

Høyr og les meir om ukrainsk kultur:

Kulturstrøm

  • Festspill med mye samisk på programmet

    Lørdag åpnet Festspillene i Nord-Norge i Harstad, og allerede fra første dag var det mulig å få med seg deler av årets samiske innslag i programmet.

    Den samiske kunstneren Outi Pieski viser sine verker i Festspillutstillingen. Pieski er kjent for blant annet sine verker av frynser og ikke minst hornluer.

    I tillegg blir det både konserter, performance, debatter og kulturvandringer med samisk tema.

    Blant artistene finner vi Kajsa Balto, Slincraze, Not my time to die og Article 3.

    Marita Isobel Solberg har performancekonsert der musikken er inspirert av samisk, svensk, finsk og norsk kultur og folkemusikk.

    På Trondenes og Kanstadbotn blir det guidet vandring på steder knyttet til eldre samisk bosetting og andre verdenskrig.

    Temaet samisk kultur i Sápmi og i det urbane blir tema i debattrekken High Noon.

    Festspillene i Nord-Norge varer til 2. juli. Se hele programmet her.

    Kajsa Balto med musikere
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
  • Kirken: En grusom hendelse midt i Pride-feiringen

    Kirken slår ring om Pride-feiringen, kjærlighet og mangfold etter masseskytingen i Oslo sentrum.

    – Vi våkner til skrekk-meldingen om skudd, drepte og sårede på London pub. Dette burde vært utenkelig. Det er det ikke, skriver kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum på Facebook.

    Raaum beskriver angrepet som en sterk kontrast til feiringen av kjærlighet og mangfold, som hun deltok i fredag.

    Preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit skriver at han tenker og ber for alle som er rammet.

    – Grusomme hendelser med skyting, drap og alvorlige skader i Oslo sentrum i natt, midt i Pride-feiringen der mange er ute for å feire livet og kjærligheten, skriver han.

    (NTB)

Flere kulturnyheter