NRK Meny
Normal

Sylskarp

«Roland er ikke blind» pleide mora til Roland Kirk å si.
«Det er bare slik at han ser på en annen måte enn andre»
Stakkars den som syntes synd på Roland Kirk!

Roland Kirk
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates: Arne Næss og Roland Kirk del 4. 14.03.2009

'

Dorthaan Kirk
heter enken etter Roland Kirk, hun forteller: «Roland ble alltid sint når han hørte ordet blind eller møtte blinde på fortauet. Aldri i verden om han ville gi penger til en blind person som satt inntil husveggen med en kopp og tigget. – Han burde skjerpe seg og komme seg opp fra gata! sa han. – Alle kan ikke være like uavhengige som deg, Roland, pleide jeg å si, men han bare blåste av meg».

«Noe av det pinligste vi opplevde sammen var på restaurant. Kelneren så på meg og spurte: - Og hva skal han ha? Roland tente på alle pluggene! – Frøken, det er mulig jeg ikke kan se – men jeg kan snakke. Og jeg vet hva jeg vil ha. Etterpå kom regninga. Gjett hvem servitrisen ga den til? Og Roland forbanna igjen: - Frøken, tror du at jeg ikke har penger bare fordi jeg ikke ser? Roland hadde antakelig mer penger i lommene sine enn noen av de andre gjestene i lokalet».

Knut Borge forteller
På jazzfestivalen på Kongsberg i 67 spilte Roland Kirk i kjelleren på Grand hotell. Det ble kanonstemning og fullt hus. Utpå kvelden i en pause mellom to låter var det en eller annen som mista halvliteren sin på gulvet med et kjempesmell. Det sang i veggene. «G-dur! Ropte Roland Kirk og anga tonearten i etterklangen av ølkatastrofen»

Denne uken avslutter vi vårt lille besøk i Rahsaan Roland Kirks univers. Med et eksempel på hvordan Kirk med sine klare jazzhistoriske kunnskaper også kunne ta tak i tidens moderne rytmer, rock and roll. Albumet «Blacknuss» fra 1971 var lenge omtalt som undermåls. Hører vi det igjen i dag blir det klart at Kirk på en helt enestående måte blandet seg inn i rocken og satte sitt bumerke på flere av sekstitallets store schlägere. Lenker til musikken nedenfor.

Musikken
1: The Inflated Tear

2: Take me Girl, I'm Ready