Verden myldrer av små og store svin!
Det bor ville griser både i tropene og på våre breddegrader, og de kan være temmelig forskjellige. Dvergsvinet er bare en halvmeter fra hode til hale, og så lett at man fint kan løfte det opp. Møter man derimot skogsvinet er det best å være forsiktig, med mindre man tror man kan hamle opp med et sinna svin på 350 kilo!
Helt på trynet
Grisenesa er en av de rareste nesene som finnes i naturen. Den er helt flat foran og veldig bevegelig, og kalles for et tryne. Og dette trynet er nyttig i de fleste sammenhenger. Når svina ikke bruker det til å kose og snuse på de andre grisene, pløyer de igjennom jorda med det på leiting etter godsaker. Og godsaker, det kan være det aller meste.
Spiser alt
Grisene ville helt sikkert like marsipangriser!
Grisen er såkalt omnivor, som betyr at den stort sett stapper innpå alt den kommer over. Den kan godt gnafse i seg gress og urter og korn som andre husdyr, men kommer den over egg eller en mus eller noe, går det også ned på høykant. Grisene elsker trøfler, verdens mest eksklusive gourmetmat, men sier slett ikke nei takk til litt søppel til dessert. Ikke rart de har en tendens til å bli feite!
Flokkdyr
Vietnamesisk hengebuksvin
Grisene er sosiale dyr som synes det er svinaktig moro å være sammen. Får de det som de vil bor de gjerne i skogkledde landskap, hvor de pløyer rundt i flokk med trynet i jorda. En grisemamma kan godt føde over ti unger i slengen, og flokken består av flere mødre og ungene deres. Mannsgrisene bryter som oftest opp når de blir sånn passe store, og legger ut i verden på jakt etter damer.
Tross alt ingen griser!
Til tross for både navnet og ryktet er svina langt fra noen griser. De er faktisk temmelig renslige, og til og med bitte små griseunger stabber vekk på de tynne bena sine når de må på do. Når det gjelder å rulle seg i gjørma derimot, har grisene noen svin på skogen.
Gjørmebad
Når vi mennesker blir litt varme i trøya begynner vi å svette, men å si at man svetter som en gris er ikke bare en fornærmelse for svinet, men i tillegg en blank løgn. Griser svetter nemlig ikke i det hele tatt, og det betyr at de ikke har noen innebygd måte å kvitte seg med varme på. Men svin er ikke tapt bak noen vogn må du tro! I stedet for å gjøre huden våt med svette, ruller de seg på fuktig mark og blir våte likevel. Idet fuktigheten fordamper stjeler vannpartiklene energi fra huden, og grisen blir kvitt den overflødige varmen.
Det er heller ikke noen tilfeldighet at svina velger å velte seg i gjørme. Vannet i mudderet fordamper nemlig saktere enn rent vann, og dermed får grisen en passelig langtidskjøling i stedet for superkjapp pangkjøling.
Et liv som gris
Selv de grisetypene som har vært husdyr i flere tusen år er egentlig akkurat som svin flest: De er smarte dyr som synes det er supert å frese rundt på leting etter snacks sammen med vennene sine. Det er ikke fullt så moro å være skvisa inn i en bitteliten bås med betonggulv. Siden svina tross alt gir OSS en hel del godsaker kan det kanskje være en idé å sørge for at det er gøy å være gris... så lenge det varer.