Sverdet og strikketøyet

For sju hundre år siden skrev Giovanni Boccaccio en tekst om berømte kvinner.
Berømte fordi de var like tøffe som menn?
Hadde fyren i det hele tatt peiling på hva tradisjonelt kvinnearbeid er?

Strikking på rundpinner (Foto: Wikipedia)

Hør: Studio Sokrates: Boccaccio og Silver del 3

Hva skal man tro?


Mye, men ikke alt, tyder på at Giovanni Boccaccio var opptatt av kvinner som gjorde seg gjeldende på mannens virkefelt. De kvinnene Boccaccio løfter fram i sine tekster har nok fanget interessen hans fordi de har gjort noe som gir poeng på sverdsiden. Han kan ha tenkt seg at de hadde en «mannlig sjel»

Våkne lesere, som for eksempel Guido A. Guarino, skriver i sin innledning til min utgave av Boccaccio om berømte kvinner at de ulike kvinneportrettene kan tilordnes klassiske dygder og laster. Kvinneportrettene er eksempler på dygder og laster.

Man kan si at Boccaccio løfter fram og spanderer en høytidelig tone på kvinneskikkelser som kan lære oss noe om kunsten å leve. At han på sitt renessansevis lovpriser kunsten å leve og livets muligheter.

Og så da?

Selv om Boccaccio satt og varmet seg foran peisen som hushjelpa hans hadde fyrt opp, mens han slurpet i seg kjøttsuppe som kokka hans hadde kokt, i klær som husholdersken hans hadde strøket, mens kona Fiametta, (muligens Margherita di Gian Donato de' Martoli) stoppet strømpene hans og sang for barna hans - selv om alt dette var tilfelle kan man likevel tenke seg at han hadde et allmennmenneskelig motiv for kvinneportrettene sine.

Filosof Elin Svenneby:

  • «Han hadde stor tro på litteraturens makt, og den moralske effekten av å lese. Han mener ikke å foreslå at de som leser hans tekster skal ta dem bokstavelig som en oppskrift på hvordan en blir like mektig som en stor dronning eller like modig som en kriger, men at en blir ansporet til å tenke gjennom hva dyder er og hvorvidt hedenske og kristne kvinner kan ha noe til felles.

  • Han dediserer boka til Grevinne Andrea Acciaoli fra Altavilla og ber henne om at når hun leser om en hedensk kvinne – altså en fra antikken – som har kvaliteter verdig de som bekjenner seg til kristendommen – og hvis hun da føler at hun ikke har dem, sier Boccaccio, ja da bør hun rødme litt og bebreide seg sjøl for at enda hun er døpt, så fantes det hedninger som gikk forbi henne i ærlighet, kyskhet eller andre dygder.

  • Teksten kan leses på ulike måter, en kan søke svar på Det bokstavelige: Hva skjedde?; Det allegoriske: Hva skal vi tro?; Det moralske: Hva skal vi gjøre?; Det anagogiske: Hva skal vi strebe etter?. Jeg tror Boccaccio særlig er ute etter det siste, at vi skal strebe etter å bli som kunstneren Irene og den trofaste enken Artemisia, ha dem som forbilder.Mens vi skal strebe etter ikke å bli som Venus og Helene»

Musikken

Interesserte kan finne musikken i denne utgaven av Studio Sokrates i Spotify: Studio Sokrates spilleliste i Spotify