Dyrere å gå på kino i Sverige

En femti år gammel bransjeavtale som har styrt svensk film- og kinopolitikk fjernes. Kinoavgiften på ti prosent forsvinner, men momsen på kinobilletter øker fra seks til 25 prosent.

Kino i Sverige

Publikummere titter på programmet hos en SF Bio i Stockholm.

Foto: John Berge
John Berge
Journalist

Det betyr høyst sannsynlig at det vil koste mer å gå på kino fra nyttår av. Men kinoene i grisgrendte strøk får en ekstra støtte på 100 millioner svenske kroner fordelt fra 2017 til 2020.

Onsdag 15. juni fikk minoritetsregeringen Löfven flertall i Riksdagen for den nye filmpolitikken, melder regjeringen.se.

«Vi forlater en dårlig fungerende filmavtale», uttaler kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke (Miljöpartiet).

Alice Bah Kuhnke Kulturminister Demokratiminister Kulturdepartementet Statsråd

Kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke (Miljöpartiet)

Foto: Kristian Pohl/Regeringskansliet

De viktigste endringene

Den nye filmpolitikken trer i kraft fra 1. januar 2017 og innebærer blant annet dette:

  • Kinoavgiften forsvinner. Svenska Filminstitutet (SFI) har i femti år krevd inn ti prosent av omsetningen av kinobillettene, og viderefordelt denne potten til nye svenske filmproduksjoner.
  • Merverdiavgiften på kinobillettene økes fra seks til 25 prosent. Ettersom avgiften forsvinner er den reelle prisøkningen på ni prosent.
  • Det opprettes tre nye bransjeråd som skal bestå av SFI og representanter fra film- og kinomiljøene.

Ifølge SVTs rapport om vedtaket i Riksdagen ønsker Alice Bah Kuhnke en mer teknikknøytral, langsiktig og kvalitetsrettet filmpolitikk.

Flere skal få innflytelse

I et intervju på regjeringen.se sier kultur- og demokratiministeren at endringene vil føre til en filmpolitikk med stabile forutsetninger.

«Flere av bransjens ulike aktører får innflytelse på den svenske filmpolitikken og det gis mer penger til svensk filmproduksjon. Staten tar ansvar for en finansiering på samme nivå som den gamle filmavtalen ga», sier Alice Bah Kuhnke.

Det var tvingende nødvendig å skrote den gamle avtalen da den var vanskelig å modernisere i en helt annen medievirkelighet for filmformidling, mener ministeren.

«Filmbransjen har store utfordringer. De digitale tjenestene er bra for forbrukerne, men har ført til minskede inntekter for bransjen».

Protestfilm fra kinoeierne

SVT skriver at det har vært en del protester mot den nye retningen. Noen mener de nye bransjerådene vil gi det svenske filminstituttet for mye makt.

Sveriges Biografägareförbund på sin side har i vår kjørt en motkampanje på sosiale medier og i kinosalene sine.

«Stopp straffeskatten på kinoene. Kinofilm er også kultur», heter det i en reklamefilm.

Norsk bransjemann: – Kino er kulturnæring

Arild Kalkvik er styreleder i bransjeorgansisasjonen Film & Kino, leder for Norske kinosjefers forbund og til daglig leder for KinoNor og kinodirektør i Trondheim Kino.

Arild Kalkvik

Arild Kalkvik er styreleder i bransjeorgansisasjonen Film & Kino, leder for Norske kinosjefers forbund og til daglig leder for KinoNor og kinodirektør i Trondheim Kino.

Foto: JOHN BERGE


Han viser til at Scheel-utvalget foreslo å heve kulturmomsen til hele femten prosent. Det endte med ti prosent under forrige statsbudsjettvotering i Stortinget. I Norge betaler kinoene 2,5 prosent avgift av hver kinobillett. Denne avgiften styres fra 1. april 2016 av Norsk filminstitutt, mens Film & Kino tidligere hadde råderett over denne.


– Kino er næring, men det er en kulturnæring, sier Arild Kalkvik til NRK. Han mener det i Norge ikke er så fryktelig mange kinoer som går med overskudd, ettersom flere kommuner subsidierer kinodriften.


– Og i Norge betaler alle kinoer, små og store, avgift, legger han til.