Dømt for tegnet barneporno

I Sverige raser debatten etter at en mann tidligere i sommer ble dømt for besittelse av tegnede bilder som viser barn i seksuelle situasjoner.

Manga i Japan

Japansk reklameplakat for manga. I Sverige ble nylig en mann dømt for besittelse av mangabilder som viste barn i seksuelle situasjoner.

Foto: Jeremy Clark/Flickr/Creative Commons

De 51 bildene, som er av den japanske tegneserietypen manga, ble funnet på mannens datamaskin under en husransakelse.

Ifølge mannen, som jobber som oversetter av japanske tegneserier, lastet han ned bildene for å holde seg oppdatert på utviklingen i sjangeren, skriver Arbetarbladet.se.

I retten påpekte oversetteren at denne typen tegninger er allment tilgjengelige i Japan. Likevel valgte tingretten i Uppsala forrige måned å dømme mannen til dagsbøter. Oversetteren har anket saken til neste rettsinstans.

Dommer i saken, Nils Pålbrant, sier til Uppsala Nya Tidning at tegningene forestiller barn i seksuelle situasjoner og det ikke er tvil om at de er av pornografisk natur.

Unik dom

Dommen er den første av sitt slag i Sverige, hvor det har vært ulovlig å besitte barnepornografi siden 1999. Fra 1. juli i år er loven ytterligere skjerpet, og omfatter nå forbud mot å se på barnepornografi.

Også i Norge er tegnet materiale omfattet av loven mot seksualisering av barn, men ingen har vært stilt for retten basert ene og alene på tegnet materiale.

– Fra tid til annen går japansk manga inn i saker som etterforskes, men de danner ikke saken alene, forteller politioverbetjent John Ståle Stamnes i Kripos.

Ved beslag i Norge utgjør tegneserier en liten del, og politiets fokus er på overgrepsbilder og -videoer.

Kunstart

I Japan har manga helt fra starten blitt betegnet som en egen kunstart. Tegneseriene retter seg mot ulike målgrupper, både i alder og kjønn.

Manga med klart seksuelt eller pornografisk innhold går under betegnelsen hentai. Såkalt lolicon- eller shotacon-manga brukes for å beskrive tiltrekning mot unge jenter eller gutter, og personer med denne tiltrekningen.

Ifølge den britiske avisen Daily Telegraph blokkerte den japanske regjeringen i mai i år et lovforslag om forbud mot besittelse av barneporno, med den begrunnelsen at det ville krenke ytringsfriheten.

I tidligere år har UNICEF kritisert Japan for å ikke styrke eget lovverk ved å forby barneporno blant annet i tegneserier.

Vanskelige skillelinjer

I Sverige omfattes ikke bilder med kunstnerisk verdi av barnepornoloven. I dommen fra Uppsala står det at kunstnerisk frihet bare gjelder «den som selv maler», skriver Dagens Nyheter.

John Ståle Stamnes i Kripos medgir at det er vanskelig å trekke en klar grense mellom hva som er kunst og hva som er ulovlig.

Et eksempel på dette er den norske kunstneren Bjarne Melgaards bruk av magasinbilder utgitt av en organisasjon som kjemper for å legalisere sex mellom menn og unge gutter.

Likevel synes Stamnes det er fornuftig at også tegnet materiale er omfattet av loven, blant annet fordi tegneserier brukes for å bearbeide barn som utsettes for overgrep.

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.