Plesiosaurene (svaneøgler) stammer fra landlevende krypdyr som har gått tilbake til havet. De var i størrelse fra noen meter og opptil 13 meter lange, og levde fra triasperioden til de døde ut samtidig med dinosaurene for 65 millioner år siden. De levde for det meste i havet, men også i ferskvann, og mindre former kunne kanskje krype opp på land for å legge egg. Plesiosaurene spiste fisk og blekkspruter.
Resultatet fra fossiljakten
Funnene sommeren 2004 er antagelig av arten Tricleidus svalbardensis som kunne bli 8-10 meter lang og veie opptil 10.000 kg. Dette er en mellomstor plesiosaur. Hodet var lite og butt og halsen ikke så lang som hos de typiske svaneøglene, kanskje ikke mer enn 2-3 meter. Lemmene er utviklet til brede årelignende luffer.
Eksemplarene som ble funnet er deler av halsen, underkjeve og en luffe av et lite individ på rundt tre meter. Et større individ på rundt 10 meter ble også funnet, og en del av ryggen og halsen ble gravd ut. Slektninger av denne plesiosaurarten er kjent fra England, Frankrike, Russland og Sør Amerika.
Ryggrad av svaneøgle (Foto: Marianne Moen/NRK)
Plesiosaurene deles i korthalsede og langhalsede former. Svalbards plesiosaurer ser ut til å være i en mellomstilling mellom disse. Dette gjør at studier av nye funn av Tricleidus svalbardensis kan fortelle om dette dramatiske skille i svaneøglenes utvikling.