En uke med fantastisk musikk gjør noe med meg. Jeg blir litt snillere. Og med Pat Metheny som "Artist in residence" blir jeg snillere enn jeg noen gang har vært. Ønsker jeg å tro ihvertfall. En litt dyr bivirkning er at jeg blir veldig spandabel mot venner, og under jazzfestivalen elsker jeg jo hele verden…og jeg er sikkert innbilsk, men jeg har følelsen at hele verden elsker meg også…i en uke ihvertfall. Det er svært nok for meg.
Håkon Kornstad Trio inn på statsbudsjettet
Et paradoks er jo at man i Molde får utvidet sine horisonter. i en by hvor man ser fjell på alle kanter. Horisontene ligger bakenfor. Og likevel midt i fleisen. Få Håkon Kornstad Trio inn på statsbudsjettet nå!
Miljøsvina
Sjelden opplever jeg å få flyttet mine egne musikalske grenser som her. Så trist da, at jeg må gjøre det borte i det hjørnet jeg har blitt stuet bort i fordi Exxon Mobil, en av de verste miljøsvina i verden, har sponset arrangementet og derfor skal sitte på de beste plassene; Ingeniører som vel knapt nok vet hvor de er og hvem som står på scenen. Jeg har kanskje ikke så mye olje å skryte av, men jeg har kjørt 60 mil for å høre på akkurat denne musikken. Jeg vet at pengemakta rår, men må de rå så innmari synlig?
Aldri tom for batteri!
Jeg registrerer at Moldefestivalen blir større for hvert år som går. Nye rekorder. Mer penger. Flere slagsboder i gaten, som selger alt fra lykke på boks til afrikanske trommer og trefigurer. Og hvis du er litt sliten i nervene etter mange sinnsvakt dyre halvlitere og kvasi-kebaber, kan du stikke innom healing-teltet for å bli reparert. Det er mest effektivt tidlig i uken. På slutten av festivalen går Healing-mannen tom for batteri, må vite. Personlig kan jeg vanskelig tenke meg bedre sjelebot enn en konsert med Pat Metheny og Charlie Haden. Det er sikkert like dyrt, men de går aldri tom for batteri! Og når ettervirkningene av konserten blekner, kan jeg bare sette på "Beyond the Missouri sky", og så er jeg der igjen. På andre rad mens nuppene i gåsehuden vokser seg store at de skygger for sidemannen.
Mac-theny?
Og til alle dere Windows-huene der ute; Årets "Artist in residence" har, kjærlig og glisende fra øre til øre, tatt på min titanium- Powerbook G4 og sagt "Wow, I’m gonna get one of these".
Neste år?
Jeg gleder meg til neste år. Konseptet med å ha én stor artist på festivalen en hel uke er noe nær genialt. Hva med Herbie Hancock eller Quincy Jones neste år? Eller The Real Group? En av verdens ypperste vokalgrupper som "artist in residence" kunne vært noe!
Jeg kom til Molde med en litt rusten og sliten sjel. Etter en uke med Pat Metheny er den igjen, for å si det med Ole Paus, fullt flyvedyktig. Thanks Pat, for restoring it.