Hopp til innhold

SV vil ha langt færre kirker

SV har sett seg lei på forfallet i norske kirker og vil legge ned flere. Hvorfor skal vi bruke penger på bygninger som stadig færre besøker? spør partiet.

Immanuels kirke i Halden

Flere norske kirker blir ikke vedlikeholdt godt nok. Dette bildet er fra Immanuels kirke i Halden.

Foto: Tomas Berger / NRK

– Nederland har avvigslet flere enn 600 kirker, her i landet er dette gjort med bare en håndfull. Det finnes da mye annet fint å bruke kirkene til, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes. Langt flere kan brukes til kultur og konserter, mener han.

Fylkesnes sitter i Kirkekomiteen på Stortinget, og mener det er på sin plass med en gjennomgang av hvor mange kirker vi egentlig trenger i Norge. SV vil bruke penger på å ruste opp kirkene, men mener vi har for mange.

Torgeir Knag Fylkesnes

Det finnes andre fine ting å bruke kirkene til, mener Svs Torgeir Knag Fylkesnes.

Foto: Carsten Aniksdal

Stort forfall

En ny rapport som Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, KA, har gjort viser at hver fjerde kirke er i forfall.

Kirketårn, vegger og tak blir ikke tatt vare på av norske kommuner, som trenger over ti milliarder kroner for å få jobben gjort.

Samtidig er det stadig færre nordmenn som besøker norske kirker. De siste fem årene er det blitt 415 000 færre som deltar på gudstjenestene.

– Er det nødvendig å bruke så mange penger på tomme benkerader, spør SVs politiker i Kirkekomiteen. Han mener at man bør konsentrere innsatsen om de fineste og mest verneverdige kirkene, og bruke de andre til kulturformål.

– Må ruste opp

Marit Arnstad

Marit Arnstad, Senterpartiet

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Senterpartiets Marit Arnstad tror ikke det er noen god løsning å møte det store etterslepet med å legge ned kirker.

– Jeg tror ikke det er noen løsning å legge ned kirkebygg. Jeg mener at regjeringen både må sette inn ekstra midler til vernede og fredede kirker, men jeg mener også at norske kommuner må få penger nok til å ivareta vedlikeholdet av kirkene, sier hun.

Arnstad får støtte av Arbeiderpartiets Tone Merete Sønsterud. Hun mener situasjonen er så alvorlig at det ikke lenger er nok å tilby kommunene gratis lån til vedlikehold, slik det gjøres i dag.

Lovet et løft

– Jeg tror det er nødvendig å øremerke midler til dette, sier hun.

Kulturminister Thorhild Widvey lover tiltak og et nasjonalt løft for fredede og vernede kirker.

– Dette kommer frem i regjeringserklæringen, sa kulturministeren til NRK onsdag.

– Regjeringen mener det er viktig at kulturminner blir tatt vare på, men kommunene har ansvar for vedlikehold, sa hun.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober