Surfet på legenden

Kiss-fans er en pussig rase. Putt et par hundre av dem i samme rom, sett ett av bandets åtte gjenlevende medlemmer på scenen, og du har et arrangement som minner mer om et religiøst vekkelsesmøte enn en konsert.

Så også på Union Scene i Drammen, da ringreven Ace Frehley gjestet byen han opptrådte i med Kiss i november 1980. Den originale Kiss-gitaristen var i Norge så sent som i fjor sommer, men tallrike Kiss Army tropper trofast opp hver gang.

«Sloppy» så det holdt

Likevel, midt i euforien var det en følelse av at nå må gamle helter levere varene. Sommeren 2008 fikk fansen to Kiss-konserter og en Ace Frehley-konsert i løpet av en drøy uke. Dermed fikk mange tilfredsstilt begjæret etter å oppleve barndomsheltene i levende live. Søndag virket det som om mange Kiss-fans hadde et litt mer avslappet forhold til konserten, og betraktet den med et litt mer kritisk blikk en sist.

I så fall gikk nok flere litt skuffet hjem. For det er bare å slå det fast: Ace var langt bedre på Sentrum Scene i juni i fjor.

Gitarhelten med pornosmultringen og solbrillene måtte ofte reddes av sitt glimrende backingband, bestående av Derek Hawkins (gitar), Anthony Esposito (bass) og Scott Coogan (trommer). Helten selv både spilte feil så det stod etter - mye selv til ham å være - og glemte flere ganger å synge, selv på sine egenkomponerte låter. Kiss-kjennere vet at det å være litt «sloppy» er en vesentlig del av Ace Frehleys stil, og en av grunnene til at mange foretrekker ham fremfor langt mer skolerte Kiss-gitarister som Bruce Kulick og Tommy Thayer, men alt har en grense.

Lot fansen vente

Faktisk svingte det mest og best da Frehley dro frem gamle Kiss-klassikere som «Love Her All I Can» og «Love Gun», hvor han overlot vokalen til andre og konsentrerte seg fullt og helt om gitaren.

- Dette er første kvelden på turnéen, og alt mulig går til h******, sukket Frehley da en roadie ikke hadde klart å stemme gitaren hans skikkelig før «Shock Me». Samme mann fikk også beskjed om å dra et visst sted da han ifølge Frehley ikke kom seg raskt nok av scenen etter å ha gjort jobben sin.

Slikt smitter over på publikum, noe som ble ekstremt tydelig da den tidligere Kiss-gitaristen lot publikum vente altfor lenge på ekstranumrene. Spredt jubel, trampeklapp og «Ace, Ace, Ace»-rop døde ut etter en tid, godt hjulpet av at Frehleys bandkompiser allerede stod klare på siden av scenen, uten at sjefen selv var å se. Til slutt var det nesten pinlig stille i salen.

Først da luntet månemannen ut på scenen, og leverte følgende stemningsskaper:

- Er alle her like trøtte som meg, eller?

- Drikk så mye dere vil!

Beskrivende nok hadde konsertens udiskutable høydepunkter, målt i decibel fra publikum, ingenting med musikk å gjøre. De kom da Space-Ace fyrte i gang røykbomben i gitaren under sin etter hvert meget slitte gitarsolo, samt da Esposito, Frehley og Hawkins alle vugget taktfast frem og tilbake i den eldgamle «Deuce»-koreografien, kjent fra utallige Kiss-videoer.

For blodfansen var beholdningen fire nye låter fra Frehleys ferske og meget solide nye album, «Anomaly», og klassikeren «Speedin' Back To My Baby», som ikke ble spilt i Oslo i fjor.

I Drammen denne gang fremsto 58-åringen som trøtt, famlende og irritert. Muligens var det jetlag, kanskje var det nerver i forbindelse med turnéstarten. La oss håpe det, i alle fall.

Frehley sparte sin eldste klassiker, en ren sprithyllest, helt til slutt. Mannen som nå hevder å ha vært nykter i tre år, introduserte Kiss-klassikeren «Cold Gin» med følgende formaning:

- Dette er en låt som handler om alkohol, selv om jeg ikke drikker lenger. Men dere må bare drikke så mye dere vil, det er helt greit, altså!

Ace is back and he told you so.