Foto/Copyright: Promo Superfamily
Debutplaten "Back In Paris" fikk blandede kritikker. Med den vanskelige andreskiva har pipen fått en annen låt:
Les Lydverkets anmeldelse her.Hør noen av låtene deres på MySpace
VGs Thomas Talseth: "Om det er ett problem som rir norsk rock og pop som en mare, så er det at alt skal være så «ekte» og «jordnært» hele tiden. Mossebandet Superfamily er en flott, stolt kontrast til dette."
Dagbladets Sven Ove Bakke karakteriserer albumet som medrivende rock og ellevill 80-tallspop: "Superfamily seiler opp som noe av det beste landet har å by på i dette sjiktet."
Dere har fått supergode kritikker for andreskiva "Warsawa" og spilles kontinuerlig på diverse radiostasjoner. Hvordan føles det?
- Det var en utrolig lettelse å lese kritikkene på tirsdag morgen.
Selv om vi visste at vi kunne stå for innholdet på skiva uansett, så er det veldig tilfredsstillende å vite at musikkbudskapet har nådd gjennom til de som hører på og vurderer.
Både anmeldelsene og radiospillingen er dessuten viktig for promoteringen av bandet, siden plateselskapet ikke akkurat har ubegrensede midler til markedsføring.
Hva handler egentlig "The radio has expressed concerns about what you did last night" om?
- Den handler om angsten for "hvor hun er i kveld".
Beskriv litt av veien fra bandoppstart til album nummer to, hvilke stasjoner har dere vært innom?
Oi oi. Steven, Martin og jeg startet bandet i 2002. Vi skrev en haug med låter, spilte dem inn på råttent utstyr hjemme i stua, brente ut hundrevis, kanskje tusenvis ac CD'er og delte ut demoer i øst og vest, og ikke minst; vi la låtene ut på Urørt.
Vi bygde opp en ørliten fanskare på den måten. Etterhvert bestemte vi oss for å samle sammen noen flere folk, slik at vi kunne fremføre låtene live. Låtene inneholdt mye koring. Derfor trengte vi to korgutter i tillegg til bassist og trommis.
Etter å ha vokst til et syvmannsorkester, begynte vi å spille på små konsertsteder i Oslo. Vi delte konsertene inn i fiktive "tours", f.eks slik at tre konserter på Gamla, Paragrafen og Skuret i Oslo i september het "The rookie tour".
Ideen var at live-konseptet og -kvaliteten skulle evalueres grundig og forbedres for hver "tour", selv om vi bare spilte på små puber og barer i nærområdet.
På dette tidspunktet var vi selvsagt helt ukjente for musikkbransjen og vi kjente heller ingen mektige folk som kunne hjelpe oss fram. Men Urørt oppdaget oss veldig tidlig, kåret oss til Ukas Urørt og skaffet oss litt publisitet og selvtillit.
Demoene vi hadde delt ut til folk, ble kopiert av folk og gitt videre, og etterhvert nådde en av dem den anerkjente produsenten Kåre Vestrheim. Han sendte meg straks en tekstmelding om at han ville møte oss.
Samtidig ble noen av låtene våre tatt opp på mindre radiostasjoner som f.eks. Radio Tango i Oslo til tross for den elendige lydkvaliteten fra hjemmestudio.
På konsertene som fulgte dukket det stadig opp flere potensielle samarbeidspartnere.
De fleste av dem syns at vi fortsatt hadde litt å gå på, og det hadde vi nok også. Kåre Vestrheim og Propeller Recordings så oss på en konsert på en pub i Ås, og var ikke spesielt imponert over live-performancen.
Men etter et par nye "tours" med nye forbedringer, slapp vi inn i varmen hos Propeller.
Vi kom også inn hos bookingbyrået Bureau Storm (byttet senere til Golstar Music), fikk en manager, masse konserter på større scener og oppslag i aviser og TV.
Vi følte plutselig at verden lå åpen for oss, og vi tok oss en real fest for hvert minste lille fremskritt.
Den første plata vår kom ut i september 2005. Det ble et ganske stille plateslipp; den ble sånn middels godt mottatt av kritikerne, og bare de mest musikkinteresserte platekjøperne fikk med seg at vi i det hele tatt ga ut en plate.
Selve plateutgivelsen ble en aldri så liten nedtur. Men litt senere ble låtene "Taxi dancing" og "It's a lie" listet på Petre og vi ble nominert til Alarmpris både i kategorien "Beste låt" og "Beste nykommer".
Etter dette har bandet vært en deltidsjobb for oss, i hvert fall for Steven, Martin og meg som er låtskrivere. Vi har nok ofret ganske mye både i forhold til studier, karrieremuligheter og venner.
Det er enorme mengder av tid som går med i karusellen låtskriving - plateinnspilling - turne - låtskriving - plateinnspilling- turne... osv. Men det er utvilsomt verdt det, særlig med tanke på den medvinden vi har fått akkurat nå.
Hvorfor navnet Superfamily?
- Det er ingen historie bak navnet. Vi er en gjeng med innavla bønder fra Moss. Sånt blir det superfamily av.
Hvor mange konserter har dere spilt omtrent?
- Siden vi har full oversikt over våre "tours" på hjemmesiden, kan jeg svare nøyaktig: 87 konserter.
Klarer dere å plukke ut beste konsertopplevelse?
- De beste konsertopplevelsene kommer som regel helt uventet på oss.
For eksempel da publikum bare gikk mer bananas av at det begynte å pøsregne, og vi følte en ærbødig forpliktelse til å yte over evne, og klarte nettopp det akkurat der og da (Storåsfestivalen).
Eller når bilen vår brøt sammen midt i svarte skauen i Østerdalen, og vi arrangerte en stuntkonsertet som samlet bygda i løpet av to timer (Rena).
Hvordan har dere markedsført dere?
- Først og fremst ved å spille 87 konserter. Vi har ikke gjort noen spesielt kreative eller dyre markedsføringsstunt, men vi har jo vært veldig heldige med responsen fra pressen.
Den største oppturen?
- Jeg syns det har vært opptur hele tiden, jeg. En jevn og slak tur oppover. Det var selvsagt stas å signere platekontakt med Norges beste produsent i 2005, men som kjent så er det ingenting som kommer av seg selv, selv om man har platekontrakt.
Den største oppturen vi har hatt er nok faktisk den vi er midt i akkurat nå. Det er veldig mye som skjer rundt bandet nå, både i og utenfor Norge.
Noen "slag i trynet" underveis?
- Ikke som har gitt varige mèn, men jeg husker at vi var veldig skuffet over at Propeller ikke syns vi var bra nok live til at de ville signere oss. Men det rettet seg jo fort opp.
Hvordan vil dere beskrive albumet?
- Intergalatisk rock om krig og kjærlighet. Det er et storslått album med mye synth og mye vokal. Jeg syns det er en spennende motsetning mellom de intrikate arrangementene og råheten i stemmen til Steven.
Høydepunkter fra innspillinga?
- Innspillingen tok ikke mindre en 6 måneder. Kåre Vestrheim pisket oss rundt, og vi spilte nok inn over hundre spor på hver eneste låt. Da snakker jeg ikke om hundre "takes", men hundre spor som ble liggende i mixen - med bakgrunn i minst 10 "takes" på hvert av dem - på hver låt.
Så her snakker vi mange høydepunkter og mange frustrerte øyeblikk i en lang periode.
Hvis jeg skal trekke fram ett høydepunkt, så blir det den første singelen: Hele den første måneden gikk med til å gjøre ferdig "The radio...". Det var en ganske tung start hvor vi diskuterte (og kranglet) om hvilken retning vi gikk i.
Da vi endelig var ferdig med denne låta, og skulle begynne på resten av skiva, var det utrolig inspirerende at både radiostasjoner og fans ga så bra respons på den. Det ga oss et løft, en ny arbeidsvilje og en fest.
Har dere noen favorittlåter?
- Folk i bandet har forskjellige favorittlåter på albumet. For min egen del tror jeg det må bli "I want my money back" og "The radio...". Selv om jeg har hørt "The radio..." litt for mange ganger nå, så har jeg et helt spesielt forhold til den.
Det var den første ideen jeg hadde til en låt etter det forrige albumet, og den ble på en måte utgangspunktet for all annen låtskriving til "Warszawa".
Noen konserter i sommer?
- Vi skal spille på noen festivaler. De jeg kommer på i farta er Slottsfjellfestivalen, Øyafestivalen, Vikafestivalen og Steinkjerfestivalen. Skal også spille på VG-lista, showet på Rådhusplassen.
Og en miniturne i Europa. Men det blir nok mye tettere mellom konsertene til høsten - da skal vi ut på en lengre Norgesturne.
Hva gleder dere dere mest til?
- Vi spilte på en haug av festivaler ifjor, og fant fort ut at det er umulig å forutse hva som blir de beste opplevelsene.
På den annen side er alt som er nytt spennende, og det som er mest nytt for oss nå er nok å spille for over 40.000 publikummere (VG-lista show, Norges største konsert), og å dra på utenlandsturne til store europeiske hovedsteder.
Men til slutt kommer det sikkert til å være en liten bygdefestival i Møre og Romsdal som blir det beste minnet:)
Hva tror dere er den mest effektive markedsføringen for et band?
- Dette er sikkert veldig avhengig av målgruppa, men jeg tror vi har nådd flest folk gjennom konserter, radiospilling og kanskje musikkvideoer.
Har dere mottatt noe pengestøtte underveis?
- Vi har vært heldige og fått pengestøtte flere ganger i karrieren. De viktigste har vært: Norsk Kulturråd, Frifond, Fond for Lyd og Bilde og Fond for utøvende kunstnere.
Kan dere leve ok som artister i Norge nå?
- Hvis du mener om vi kan leve av musikken alene, så er svaret nei. Det er ikke lenge siden våre inntekter begynte å overstige utgiftene på turne, og vi kunne tillate oss et turneliv med bra komfortnivå uten at det gikk utover den personlige økonomien. Ikke verst bare det!
Det skal bli spennende å se hvordan mulighetene blir nå. Foreløpig ser det ut til at "Warszawa" gjør betydelig større suksess enn det forrige albumet, men det skal veldig mye til å dekke utgiftene til et syvmannsorkester og i tillegg ta ut en årslønn pr pers.
Hva er neste steg i artistkarrieren føler dere?
- Det er utenlandslansering. Vi jobber med saken.
Hvis dere skal gi et råd til nyetablerte band, hva vil dere si da?
- Det avhenger jo veldig av situasjonen bandet står i da. Vi hadde ingen kontakter i musikkbransjen overhodet da vi startet.
Derfor gikk vi gjennom de kanalene som er åpne for alle: NRK Urørt, by:larm, zoom, Norwegian Underwood osv. og etterhvert fikk vi napp flere steder.
Det eneste mulige rådet er at band ikke kan fokusere nok på selve låtskrivinga.
Det er mange som er flinke til å spille instrumenter og enda fler som har lyst til å komme i rampelyset på alle mulige måter.
Men det er ikke like mange som konsentrerer seg maksimalt om låtskriving og fremfor alt gjør seg bevisst hva man vil med det å skrive låter.
Jeg tror den som har gode nok låter vil få sin fortjente anerkjennelse før eller siden. Nå sitter det sikkert masse folk rundt omkring som mener at de har en haug med knalllåter, men aldri blir hørt, men som sagt: før eller siden...
Foto/Copyright: Promo Superfamily