Engen er bransjeveteran, og ledet lenge 80-tallets viktigste indieselskap Sonet, med artister som dePress, Raga Rockers, deLillos og Jokke & Valentinerne i stallen.
Kjøpt opp, brøt ut
Da Sonet for en del år tilbake ble kjøpt opp av majoren Universal, ble Engen med på lasset. Men rakk å bli så desillusjonert at han etter relativt kort tid brøt ut og startet sitt eget indieselskap S2 Records, med Midnight Choir og Halvdan Sivertsen som de to mest kjente navnene.
Terje Engen er enig i mye av kritikken som Svein Bjørge (bildet) retter mot platebransjen. Foto: Promo.
Nå kommenterer han Svein Bjørges utfall mot platebransjen som startet hos bransje-nettstedet Ballade.no.
- Mange av major-oppkjøpene av indie-selskap skyldes ønsket om å komme i bedre kontakt med en kultur de ikke er del av, nemlig artistutviklingen. Men realitetene viser at det som regel går motsatt vei. Det er vanskelig å jobbe kreativt innenfor multirammene, og mange av de kreativene kreftene forsvinner derfor ut.
Og resultatet blir gjerne at artistene som opprinnelig ble signet av indieselskapet, blir sittende igjen hos oppkjøperen, major?en. I verste fall mot sin vilje, og uten entusiastiske støttespillere i selskapet, sier Terje Engen.
Hvor er gløden?
Playground overtok nylig distribusjonen av S2 Records fra Universal Music, en overgang Engen ser som helt naturlig.
- Jeg har veldig god kontakt med mange i Universal-systemet, men det var påfallende at ingen av de som representerte mitt selskap gadd å komme på noen konserter med S2 Records. Det gjorde derimot flere av Playground-medarbeiderne, til tross for at de ikke hadde noe med artistene mine å gjøre, sier Engen som langt på vei er enig i Bjørges kritikk av platebransjen.
- Men forskjellen mellom major?ene og indie?ene er ikke så stor som mange tror. I Norge har eksempelvis multiene EMI/Virgin og Universal en sterk lokal profil, mens indiene MNW, Bonnier og Playground nesten mangler det totalt. De er omtrent bare distributører av utenlandsk musikk, og om ordrene kommer fra Stockholm, Malmø eller New York er ikke så viktig. Norsk musikk blir uansett nedprioritert, hevder Engen.
Kutt rammer norske artister
Engen frykter at de multinasjonale selskapenes store dominans vil bli enda større, og at vekstvilkårne for norske artister dermed blir enda verre.
- Investeringsfronten blir kortere og kortere når de store major?ene får større kontroll over de lokale artistene. Det gjelder uansett hvor dyktige og entusiastiske de norske toppsjefene måtte være. De har uansett ikke hendene på rattet, men må bare lystre ordre når beskjeden fra hovedkontoret et eller annet sted i utlandet kommer. Og når det skal kuttes, rammes gjerne major?enes lokale artister først, påstår Engen og tilføyer:
- Med de store omveltningene som de dårlige tidene vil føre med seg, vil det bli enda vanskeligee for major?ene å ta vare på norske artister. Som musikkentusiast, er jeg glad lønna mi ikke kommer fra et multinasjonalt selskap. Jeg vil heller være i den lille livbåten med likesinnende enn å være om bord på Titanic.