Hopp til innhold

Kun 12 prosent av strømmet musikk er norsk

Da CD-en var det viktigste musikkformatet, var 50 prosent av den solgte musikken norsk. Med strømmingstjenestenes inntog, er andelen mye lavere.

WIMP

Andelen norsk musikk som strømmes er på 12,2 prosent. Wimp viser til at deres tall er bedre enn gjennomsnittet, og sier de har som mål å øke norskandelen.

Foto: WIMP

Det totale musikksalget i Norge økte i fjor med 11 prosent på grunn av de nye strømmetjenestene. Men dette kommer ikke nødvendigvis norske artister til gode.

I dag la nemlig musikkforvaltningsselskapet TONO frem nye tall som viser at kun 12,2 prosent av all musikk som strømmes i Norge er norsk.

Dette er en lavere andel enn estimater som tidligere har vært lagt fram. Til sammenligning er andelen i Danmark helt annerledes. Her er hele 40 prosent av musikken som strømmes dansk.

Laster Twitter-innhold

– Tidligere debatt om norskandel i strømmetjenestene har vært basert på estimerte tall. Men vi avregner vederlag fra tjenestene videre til artistene, og vi kan derfor fastslå disse tallene, sier Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, som er skuffet over lave tall.

Les også: Strømming øker musikksalget
Les også: Artister tjener lite fordi de strømmes lite
Les også: Norske artister mot strømmen
Les også: Hvordan overleve?

Økende andel

Tallene ble lagt frem på en paneldebatt om strømming på Bylarm i Oslo i dag. Selv om de norske tallene er lave, trekker TONO frem at andelen norsk musikk som strømmes er økende. I 2010 var norskandelen 9,5 prosent, men tallet har steget til 12,2 prosent i 2013.

– Det er enkelthits som strømmes mest. Når folk ikke lengre trenger å kjøpe hele platen til en artist, velger de bare å strømme hiten. Det får konsekvenser, og smalere musikk taper, sier Martinsen.

Laster Twitter-innhold

Av de 100 mest spilte låtene på Spotify i Norge i 2013 var 17 signert norske artister. Nico & Vinz-hiten «Am I Wrong» og Broilers «Vannski» er de eneste norske låtene som er inne på topp ti, skriver Aftenposten.

Wimp hadde derimot 26 norske låter blant sine 100 mest spilte i Norge i fjor. «Am I Wrong» og «Vannski» er inne på topp ti også her, i tillegg til Ask Emblas «Fathers Eyes» og Ylvis' «The Fox».

Saken fortsetter under bildet.

Envy Nobelkonserten

Duoen Nico & Vinz, tidligere Envy, topper listene over mest strømmede norske låt med hiten «Am I Wrong». Her fra Nobelkonserten 2013 i Oslo.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Vil profilere seg på norsk musikk

Tallene fra TONO viser at Wimp har en norskandel på oppunder 20 prosent, mens Spotify, som har en mye større kundebase, trekker ned totalandelen.

– Vi har en redaksjonell strategi og en norsk redaksjon som presenterer norske artister hver dag. Vi har et mål om at 50 prosent av det vi promoterer i Wimp er norsk musikk, sier Kristin Castillo Eldnes, PR- og kommunikasjonssjef i Wimp til NRK.

Flere norske artister har klaget over lav inntjening, og leder for FONO, Larry Bringsjord, har uttalt at norske artister tjener lite fordi nordmenn ikke strømmer nok norsk musikk.

Bringsjord reagerer på at hitmakere får den største delen av strømmekaka, mens smalere og norsk musikk tjener lite. Han tror at andelen norsk musikk i strømmetjenestene øker om flere eldre benytter seg av tjenestene.

– Vi var vant til at rundt 50 prosent av cd-salget var norsk musikk. Men den store kundegruppen i strømmetjenestene er unge folk, og de lytter mye på internasjonale hits. Det går på bekostning av norsk musikk. Når de som er litt eldre enn ungdommene går over til strømming, tror jeg det kommer til å forandre seg.

Sendes til utlandet

Økonomien i strømmingstjenester har økt sterkt de siste årene, og inntektene til de som sitter med opphavsretten har doblet seg år for år siden 2009.

– I 2012 avregnet TONO totalt 70 millioner onlinekroner videre til rettighetshavere i musikkverk. Når vi er ferdige med å oppsummere regnskapsåret 2013 vil vi kunne offentliggjøre enda sterkere tall. Men fordi TONO avregner vederlag på bakgrunn av hva som lyttes til, må vi sende det meste av vederlaget til rettighetshavere i utlandet, særlig til anglo-amerikanske rettighetshavere, sier Inger Elise Mey, som er direktør for online og internasjonale relasjoner i TONO i en pressemelding.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober